Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fravær i skolen

Vi finner at det brukes mange ulike begreper i litteraturen, og at det ikke er enighet om dem. Noen snakker om høyt fravær, noen om bekymringsfullt, langvarig eller problematisk fravær. Noen mener terskelen for bekymringsfullt bør gå ved 10 prosent, andre ved 25 prosent over to uker eller 10 skoledager over en 15-ukersperiode. Andre mener at alt fravær kan være bekymringsfullt hvis det går utover elevens læring. Bekymringsfullt og høyt fravær brukes også som synonymer eller i kombinasjon, men bekymringsfullt fravær trenger ikke nødvendigvis være høyt – og i enkelte tilfeller trenger ikke høyt fravær være bekymringsfullt.

I litteraturen finner vi også en uenighet om hvorvidt det går et analytisk skille mellom skulk og skolevegring. Dette skillet henger sammen med perspektivet forfatterne anlegger på årsakene til fraværet. Noen mener begge disse begrepene kan bidra til stigmatisering og bør unngås.

Hvorfor har noen elever høyt fravær? I hovedsak går det et skille i litteraturen mellom individuelle, familierelaterte og skolerelaterte årsaker. Eksempler på individuelle forklaringer finnes i studier som ser på psykiske plager som angst og depresjon, mangel på søvn og somatiske og subjektive plager. Familierelaterte forklaringer kan omfatte foresattes helse, utdanning, arbeid og bakgrunn. Å være utsatt for misbruk kan også være en risikofaktor. Skolerelaterte forklaringer kan ligge i skolemiljøet, relasjon til medelever og lærere, å være utsatt for mobbing eller oppleve faglige vansker.

I tillegg peker forskningen på at godt samarbeid mellom skole og hjem kan være avgjørende for å fange opp og forhindre høyt skolefravær. De fleste av studiene vi har gjennomgått, understreker at årsakene til fravær er kompliserte og sammensatte, og ingen kan fastslå med sikkerhet at en av disse faktorene spiller en sterkere rolle enn en annen. Det er bare et fåtall av studiene vi har identifisert som har gjort analyser hvor de har sett på flere årsaker samtidig.
I Utdanningsdirektoratets utlysning oppga de at mangelen på nasjonal statistikk gjør det vanskelig å bekrefte eller avkrefte at det bekymringsfulle fraværet i Norge øker. Det er krevende å få oversikt over utbredelsen av fravær på nasjonalt nivå. Udir har statistikk over fravær på 10. trinn og på videregående skole, men siden elevene kan få slettet inntil 10 dager av fraværet sitt fra vitnemålet hvert skoleår, gir ikke denne statistikken et fullstendig bilde. Vår litteraturgjennomgang bekrefter dette. I litteraturen finner vi ikke noe entydig svar på hvor utbredt høyt fravær er i Norge.

Den kan heller ikke si noe om endringer i fravær over tid. Mangel på systematisk fraværsregistrering kan være blant årsakene til dette. De få forskningsbidragene som tematiserer utbredelsen av høyt fravær, har klare svakheter, som at fraværet oppgis av elevene, og i noen tilfeller er det bare elevene som er tilstede på skolen som respondenter.
At forfatterne ikke er enige om når fraværet er høyt er også en utfordring.

Vi finner få evaluerte tiltak for å redusere fravær i Skandinavia. Av de tiltakene vi har gjennomgått, er et flertall rettet mot skolen. Dette står i kontrast til funn i internasjonale forskningsgjennomganger, som viser at det er flest tiltak rettet mot enkeltelever i mange andre land. Mangelen på evaluerte tiltak kan henge sammen med svakhetene i norske fraværsdata, fordi forskerne ikke får noe godt nullpunkt for sine evalueringer. Det kan også bunne i at tematikken ikke har vært satt på den offentlige agendaen eller at dette er en del av skolens løpende arbeid og ikke noe som blir forsøkt løst gjennom program eller tiltak som senere evalueres. Det kan også henge sammen med at det er svært vanskelig å forske på dette fordi årsaksbildet er komplisert.

For at denne litteraturgjennomgangen skal kunne danne et godt kunnskapsgrunnlag for myndighetenes videre utvikling av tiltak, bør den suppleres med et bedre datagrunnlag og ytterligere forskning. Et bedre datagrunnlag kan være en nasjonal oversikt over fravær på alle skoletrinn, som inkluderer både det dokumenterte og det udokumenterte fraværet. Videre ser vi at det for politikkutviklingens del kan være et behov for at nasjonale myndigheter setter en terskel for når fraværet anses å være for høyt. Ikke fordi det bare er da man skal sette inn tiltak, men for å kunne følge utviklingen av fenomenet over tid, eller for å ha et nullpunkt å måle effekten av tiltak utfra.

For å finne den relevante terskelen bør forskningen suppleres med synspunkter fra berørte elever, foreldre og lærere. Elevenes stemmer er nemlig det som er mest fraværende i litteraturen vi har gjennomgått.