Supported Employment – inkludert varianten Individual Placement and Support – har blitt fremholdt som å være særlig egnet til arbeidsinkludering av utsatte grupper. Hovedprinsippet i Supported Employment er å jobbe etter «place then train», altså at brukeren raskt skal plasseres ut hos en arbeidsgiver og at oppfølgingen skal skje på arbeidsplassen. Motsatsen til dette er såkalt «train then place» hvor fokuset er å gi den arbeidsledige de kvalifiseringene vedkommende trenger før personen søker seg mot en arbeidsgiver.

Den økte bruken av Supported Employment har også resultert i en betydelig økt forskningsaktivitet på dette området. Det har den seneste tiden kommet flere nye forskningsbidrag som tar for seg bruken av Supported Employment i NAV, og kvalitets- og effektmåling. Tidligere norske og internatsjonale effektstudier av Individual Placement and Support har vist svært gode resultater av tiltaket, mens nyere studier av Supported Employment fra Norge gir mindre grunn til optimisme med tanke på arbeidsinkludering.

På dette seminaret inviterte vi forskere til debatt om bruken av Supported Employment i Norge. Vi gikk nærmere inn på denne nyere utviklingen innen arbeidsinkluderingsfeltet. 

Vi spurte:

• Hva kan vi lære av effektstudier av Supported Employment gjennomført i en norsk kontekst? Er det former for kunnskap og lærdom vi går glipp av gjennom å fokusere på randomiserte effektstudier?
• Hva skjer med Supported Employment når den legges inn under den vanlige tiltaksstrukturen i NAV?
• Vil Supported Employment-metodikken bidra til en bedre inkludering av svakere grupper i arbeidsmarkedet og dermed være et viktig tiltak for å forebygge utenforskap? Og hvilken betydning har det at NAV som aktør gjennom Supported Employment-arbeidet i sterkere grad spesialiserer seg på å følge opp både arbeidsgivere og ledige?
• Hvor går veien videre for Supported Employment i en norsk kontekst?