Frafall fra videregående opplæring er blant de store politiske bekymringene i det moderne Norge. For den enkelte kobles manglende dokumentert kompetanse til utenforskap og levekårsutfordringer. På samfunnsnivå utfordrer frafall idealer om individenes bidrag til effektivitet og verdiskaping.
Frafall ble for alvor tematisert med Reform 94. Siden den gang har ulike regjeringer lansert forskjellige reformer med sikte på å redusere omfanget. Andelen frafalne har imidlertid holdt seg påfallende stabilt gjennom hele perioden. I dag er det nær én av fire som ikke har fullført og bestått videregående skole i løpet av fem år, som er definisjonen på frafall. Særlig har gutter med innvandrerbakgrunn på yrkesfag høy risiko for å droppe ut av skolen. Samtidig synes konsekvensene, i form av yrkesdeltakelse, å være mindre for menn enn for kvinner.
Frafall tematiseres i mange av Fafos prosjekter. Flere av studiene har tatt utgangspunkt i de unge, og tematisert hva i læringsprosessen de opplever at gir dem mening, mestring og motivasjon. Dette perspektivet aktualiserer betydningen av fleksible læringsarenaer og livsmestring på den ene siden, og reformer, reguleringer og nye læreplaner, på den andre.
Utdanningsnytt presenterer et bredt intervju med forskningsleder Anna Hagen Tønder. Her diskuterer hun yrkesfagenes situasjon i Norge, samt forteller om sin egen historie – inkludert permisjonsoppholdet på Møbelsnekkerskolen på Mysen.
Arbeidsledighet og usikkerhet blant unge har økt i kjølvannet av den siste globale lavkonjunkturen. Anne Hege Strand er medforfatter av en empirisk basert analyse av den ujevne spredningen av unge mennesker som hverken er i jobb eller under utdanning eller opplæring (NEETs) i ulike regioner i Italia, Spania, Hellas og Kypros. Forfatterne fremhever at region i kombinasjon med kjønn, klasse, utdanning og økonomisk vekst er sentrale faktorer bak utviklingen i NEET.
En ny artikkel av Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg i International Migration beskriver hvordan fattige tilreisende fra Romania skaffer seg tilgang til informasjon, lån og transporttjenester, tiggeplasser og trygge steder å sove, samt emosjonell og sosial støtte når de er i Oslo for å tigge.
Nå når hjemmekontor-tåka har letta, må vi nesten benytte anledningen til å presentere (nesten alle) våre nye fafoister! Mange av dem har rukket å være i epost-katalogen ei stund, men har først nå begynt å bli bedre kjent med Fafo-bygget i Borggata og forskerlivet vårt der.