Frafall fra videregående opplæring er blant de store politiske bekymringene i det moderne Norge. For den enkelte kobles manglende dokumentert kompetanse til utenforskap og levekårsutfordringer. På samfunnsnivå utfordrer frafall idealer om individenes bidrag til effektivitet og verdiskaping.
Frafall ble for alvor tematisert med Reform 94. Siden den gang har ulike regjeringer lansert forskjellige reformer med sikte på å redusere omfanget. Andelen frafalne har imidlertid holdt seg påfallende stabilt gjennom hele perioden. I dag er det nær én av fire som ikke har fullført og bestått videregående skole i løpet av fem år, som er definisjonen på frafall. Særlig har gutter med innvandrerbakgrunn på yrkesfag høy risiko for å droppe ut av skolen. Samtidig synes konsekvensene, i form av yrkesdeltakelse, å være mindre for menn enn for kvinner.
Frafall tematiseres i mange av Fafos prosjekter. Flere av studiene har tatt utgangspunkt i de unge, og tematisert hva i læringsprosessen de opplever at gir dem mening, mestring og motivasjon. Dette perspektivet aktualiserer betydningen av fleksible læringsarenaer og livsmestring på den ene siden, og reformer, reguleringer og nye læreplaner, på den andre.
Nyheter innenfor forskningstemaet Migrasjon og integrering
20. mars ankom en delegasjon lærere fra Romania Oslo. I fire dager skal de lære om norske erfaringer og modeller for å hindre elevfrafall, med Fafo som vertskap. Under besøket vil lærerne og forskerne gjeste flere skoler i Oslo.
Denne engelskspråklige rapporten tilbyr en oversikt over skolefrafall og høyt fravær i Norge, først og fremst når det gjelder elever i grunnskolen. Fokuset er på de regler og tiltak som er iverksatt for å øke oppmøtet og sikre at elevene fortsetter og fullfører skolegangen. Publikasjonen fungerer som bakgrunnsinformasjon for det felles norsk-rumenske prosjektet «Inclusive Education for Children and Young at Risk» (NOROC).
Oppgaven er døpt «Low education in a high skills society – job quality among workers at risk» og avlegges ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo.
Under pandemien engasjerte myndighetene frivilligheten for å klare å få kriseinformasjon ut til innvandrerbefolkningen. Basert på en Fafo-rapport, advarer forskerne i denne kronikken om at dette er en sårbar metode som også reiser en del prinsipielle spørsmål. Alt dette bør man finne ut av, vektlegger de. – Kanskje er koronapandemien under kontroll, men én ting er sikkert: Før eller siden kommer nye kriser som krever umiddelbar mobilisering for å nå hele befolkningen.
