Frafall fra videregående opplæring er blant de store politiske bekymringene i det moderne Norge. For den enkelte kobles manglende dokumentert kompetanse til utenforskap og levekårsutfordringer. På samfunnsnivå utfordrer frafall idealer om individenes bidrag til effektivitet og verdiskaping.
Frafall ble for alvor tematisert med Reform 94. Siden den gang har ulike regjeringer lansert forskjellige reformer med sikte på å redusere omfanget. Andelen frafalne har imidlertid holdt seg påfallende stabilt gjennom hele perioden. I dag er det nær én av fire som ikke har fullført og bestått videregående skole i løpet av fem år, som er definisjonen på frafall. Særlig har gutter med innvandrerbakgrunn på yrkesfag høy risiko for å droppe ut av skolen. Samtidig synes konsekvensene, i form av yrkesdeltakelse, å være mindre for menn enn for kvinner.
Frafall tematiseres i mange av Fafos prosjekter. Flere av studiene har tatt utgangspunkt i de unge, og tematisert hva i læringsprosessen de opplever at gir dem mening, mestring og motivasjon. Dette perspektivet aktualiserer betydningen av fleksible læringsarenaer og livsmestring på den ene siden, og reformer, reguleringer og nye læreplaner, på den andre.
