I denne rapporten følger vi et forsøk der seks barnehager prøvde ut refleksjon som metode for å styrke barnehagens språkarbeid. Målet var å trekke alle ansatte med i å kartlegge barnehagens praksis i språkarbeidet, reflektere over denne praksisen, og på det grunnlaget sette nye mål og definere tiltak. Utdanningsdirektoratet tilbød konkrete «verktøy» og en plan for arbeidet. Virket dette etter hensikten? I hovedsak, ja. Men vi påpeker ting som bør endres før arbeidsmetode og «verktøy» eventuelt tilbys alle barnehager. Alle grupper ansatte bør trekkes inn i styringen av refleksjonsprosessen, det bør settes av mer tid til diskusjon, barnehagene bør få bedre veiledning i hvordan refleksjon over egen praksis kan kobles til teori og faglig baserte råd, og de strukturelle rammene språkarbeidet i den enkelte barnehage foregår innenfor bør gis plass i diskusjonen.
