Fafo-rapporter
Fafo oppgraderer sine nettsider og har i den forbindelse litt problemer med søkefunksjonen og visning av publikasjoner. Hvis du ikke finner det du leter etter kan du sende en epost til så skal vi bistå deg

Rapportsøk

Din handlekurv

Antall Pris Totalsum
0,00 kr
Gå til betaling
Handlekurven er tom
Seksuell trakassering i hotellbransjen i Skandinavia
Erfaringer fra tre hoteller i Danmark, Norge og Sverige

Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad

Fafo-rapport 2018:29

Last ned nettutgaven | English summary

Forskningstema: Arbeidsmiljø

Prosjekt: Trakassering i arbeidslivet

Forskere på Fafo: Mona Bråten, Beate Sletvold Øistad

I denne rapporten retter vi oppmerksomheten mot seksuell trakassering innen hotellbransjen i Skandinavia. På grunnlag av kvalitative intervjuer med ledere og tillitsvalgte/verneombud ved ett casehotell i henholdsvis Danmark, Norge og Sverige, diskuterer vi spørsmål relatert til forståelse, håndtering og forebygging av seksuell trakassering på arbeidsplassen. Nasjonalt lovverk knyttet til trakassering og seksuell trakassering er et viktig bakteppe for vurderingen av intervjudataene. Rapporten viser at seksuell trakassering i hotellbransjen er et vanskelig område på arbeidsmiljøfeltet. Saker hvor det er gjester som trakasserer, oppfattes som lettere å håndtere enn når det er kolleger eller ledere som trakasserer. Gråsoneproblematikk og mangel på en felles forståelse av hva som er å anse som seksuell trakassering, gjør at lederne synes slike saker kan være vanskelige å håndtere. Undersøkelsen er finansiert av Nordisk ministerråd.

Utgitt: 2018 Id-nr.: 20678

Sammendrag

Hovedspørsmålene i denne rapporten er relatert til forståelse, håndtering og forebygging av seksuell trakassering på arbeidsplassen innen hotellbransjen i Skandinavia. Oppmerksomheten er rettet mot hvordan arbeidsgivere, det vil si toppledere og mellomledere, i hotellbransjen forstår seksuell trakassering, og hvordan ulike tilfeller blir håndtert. Vi har også intervjuet tillitsvalgte og verneombud for å få vurderinger fra de ansattes representanter. Spørsmålene drøftes på grunnlag av kvalitative intervjuer ved tre store hoteller; ett i Danmark, ett i Norge og ett i Sverige. Det er gjennomført totalt 20 kvalitative intervjuer, som utgjør undersøkelsens datagrunnlag. Et premiss for analysen er at likhetene mellom de skandinaviske landene, hotellbransjen og lovverket på området er større enn forskjellene. Nasjonalt lovverk knyttet til trakassering og seksuell trakassering er likevel et viktig bakteppe for vurderingen av intervjudataene.

Diskrimineringslovgivningen i de skandinaviske landene legger EU-direktiv 2006/54/EC til grunn, og seksuell trakassering defineres som enhver form for uønsket verbal, ikke-verbal eller fysisk atferd av seksuell art som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Intervjudataene viser at seksuell trakassering i hotellbransjen generelt er et vanskelig område på arbeidsmiljøfeltet. Saker hvor det er gjester som trakasserer, oppfattes imidlertid som lettere å håndtere enn saker hvor det er kolleger eller ledere som trakasserer. Mangelen på klare definisjoner av hva som er å anse som seksuell trakassering samt situasjoner preget av gråsoneproblematikk, gjør at lederne synes slike saker er vanskelige å vurdere. Intervjudataene fra de tre hotellene viser at tilfeller av seksuell trakassering tas tak i på laveste ledernivå, og at man kobler inn høyere ledernivåer dersom det er behov for det.

De tre casehotellene inngår alle i store internasjonale hotellkjeder, og får sine systemer og personalpolitiske retningslinjer fra HR-kontoret sentralt. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres jevnlig i regi av hovedkontoret. Spørsmålene i disse undersøkelsene er stilt med utgangspunkt i konsernets verdigrunnlag, og har ikke dirkete spørsmål om trakassering eller seksuell trakassering. Topplederne ved alle de tre hotellene vektlegger de gode resultatene i medarbeiderundersøkelsene, og mener at trakassering og seksuell trakassering ikke er noe vesentlig problem ved deres hotell. Det finnes få rutiner for å behandle saker om seksuell trakassering mellom kolleger. De sakene som oppstår, behandles enkeltvis og basert på fakta i saken. Her kan det være store variasjoner, ingen saker er like. I intervjuene ble det lagt vekt på at handlingsplaner og rutiner er viktig først og fremst for å forebygge seksuell trakassering. Konkrete saker må imidlertid avgjøres individuelt og kommer an på situasjonen. I saker som involverer gjester, har hotellene klarere retningslinjer og rutiner for hvordan de skal håndteres. Tillitsvalgte og verneombud er i liten grad involvert i arbeidet med seksuell trakassering ved de aktuelle hotellene.

Intervjudataene stammer fra et fåtall personer og kun ett kjedehotell i hvert land, og dette gir ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner omkring håndtering og forebygging. Intervjudataene gir først og fremst et viktig innblikk i de sosiale prosessene som ligger til grunn for seksuell trakassering i hotellbransjen, og hva hotellene gjør for å forhindre og håndtere seksuell trakassering samt hvilke utfordringer de støter på i den forbindelse. En større kartleggingsundersøkelse av hotellbransjen i de tre landene ville gitt flere nyanser i hvordan virksomhetene lokalt håndterer trakassering og seksuell trakassering som en arbeidsmiljøutfordring, og dermed gitt bedre grunnlag for å vurdere betydningen av forskjeller i nasjonalt regelverk.

På bakgrunn av at omfangsundersøkelser fra de skandinaviske landene har vist at forekomsten av seksuell trakassering er større i hotellbransjen enn i mange andre bransjer, peker vi også på et behov for en mer omfattende undersøkelse blant ansatte for å belyse spørsmål om trakassering på ulike diskrimineringsgrunnlag og ved ulike tilknytningsformer i denne bransjen. En slik undersøkelse ville også gitt grunnlag for å vurdere størrelsen på mørketall i bransjen når det gjelder omfanget av trakassering og seksuell trakassering blant ulike grupper av arbeidstakere.