Digitaliseringens betydning for arbeid og sysselsetting i Norden og USA

«The Robots are coming and Sweden is fine», var tittelen på en artikkel publisert i New York Times i 2017. Utgangspunktet var at den nordiske modellen, med sin generøse velferdsstat og velorganiserte arbeidsmarked, er særlig godt egnet til å takle utfordringene som digitalisering og automatisering bringer med seg.

Det er likevel nedslående tall som presenteres når forskere forsøker å forutse hvordan digitalisering og automatisering vil påvirke behovet for arbeidskraft de kommende åra. Forskerne uttaler seg imidlertid på bakgrunn av studier gjennomført i USA, som har en ganske annen arbeidslivs- og velferdsmodell enn hva vi har i Norden og Norge. Det er derfor et stort behov for komparativ forskning.

I samarbeid med ledende forskere fra Universitetet i Gøteborg, Michigan State University og MIT vil vi gjennomføre komparative studier på tvers av ulike arbeidsmarkedsmodeller, bransjer og virksomheter. Vi retter blikket mot hvordan arbeidsmarkedsaktører, institusjoner og markeder påvirker og former både digitaliseringsprosessene og utfallet, og vice versa.

Studien består av to moduler.

Modul 1 er kvantitativ. Her studerer vi hvordan teknologiske endringer påvirker sysselsettingsstrukturen. Kan vi identifisere tegn til en polarisering i arbeidsmarkedet, der vi får jobber i toppen og bunn med hensyn til krav til kompetanse og lønnsutvikling? Funn fra Norge og Sverige vil bli sammenliknet med toneangivende amerikanske forskningsfunn.

Modul 2 er kvalitativ, og vi vil intervjue nøkkelinformanter på nasjonalt nivå i utvalgte bransjer og på virksomhetsnivå. Her vil vi også analysere relevante dokumenter. Vi vil studere hvordan ny teknologi formes av ulike markedsbetingelser, institusjoner, og ulike aktørers maktressurser på tvers av land, sektorer og virksomheter.