Kunst, kultur og KI

Vi undersøker hvordan denne teknologien påvirker deres arbeidshverdag, hvordan KI-bruk oppfattes i bransjen, hvilke opphavsrettslige problemstillinger de opplever at KI reiser og hvordan disse forholdene håndteres av bransjeorganisasjonene. Vi finner at norske forfattere og musikeres bruk av KI til å skape kunstneriske verk ser ut til å være begrenset. Det handler dels om utøvernes vurderinger av kvaliteten på KI-genererte verk, og dels om de opphavsrettslige problemstillingene KI skaper for utøverne, i lys av at KI er trent på eksisterende verk. Likevel fortalte informantene at KI kan være nyttig i research, til støtteoppgaver og bearbeiding av lyd, for å nevne noe. Studien gir et innblikk i hvordan KI oppleves og forstås blant norske forfattere og musikere i en fortsatt tidlig fase av utrullingen av denne teknologien. Kunst- og kulturbransjen er mangfoldig, og en rekke faktorer spiller inn i å forme rollen KI-teknologien vil spille i bransjen.

Målet med denne rapporten har vært å gi et første innblikk i et utvalg norske forfattere og musikeres erfaringer med kunstig intelligens (KI) og hvordan de forstår denne teknologien i dag. For å utforske dette, har vi gjennomført kvalitative intervjuer med forfattere, musikere og representanter for forbund som organiserer disse yrkesgruppene. Vi har prioritert å formidle deres perspektiver, og vi har forsøkt å gjengi deres opplevelser og synspunkter. Rapporten kan ses som en undersøkelse av hvordan KI erfares og forstås i norsk kunst- og kulturbransje, i en fremdeles tidlig fase av denne teknologiens utbredelse.

Funnene viser at bruken av KI blant norske forfattere og musikere ser ut til å være relativt begrenset, men med enkelte bransjemessige forskjeller. Blant forfatterne vi intervjuet, var hovedfortellingen at KI generelt ikke benyttes i selve skriveprosessen. Musikerne fortalte på sin side om begrenset bruk til å skape musikk. Samtidig fortalte forfatterne at KI kan være nyttig til research og støtteoppgaver, og musikerne viste til at KI kan bidra til å bearbeide lyd. Den relativt begrensede bruken av KI til å skape tekst og musikk, handlet dels om at KI-genererte produkter oppfattes som av for lav kvalitet, og dels om at KI-modeller er trent på andre kunstneres åndsverk. I tillegg er det uklarhet knyttet til kreditering og kompensasjon.

Vi finner at det er uklart og uavklart om det er greit å bruke KI i den kreative prosessen og til hvilken grad det i så fall er greit. Et gjennomgående tema i rapporten er om KI kan skape verk av kunstnerisk interesse. Blant informantene fortalte de fleste at dette ikke er tilfelle. Enkelte mente likevel at KI-generert tekst eller musikk kanskje vil kunne benyttes i utvalgte bransjesegmenter eller -sjangre, eller til mindre oppdrag.

Ofte dreide informantenes vurderinger av og diskusjoner om KI seg om andre trekk i bransjen, som utfordringer knyttet til maktkonsentrasjon og til hard konkurranse. I musikkbransjen vektla informantene at KI-verktøy på den ene siden har gjort det å skape og formidle musikk mer tilgjengelig, og at det på den andre siden samtidig har økt konkurransen mellom utøverne. Fåtallet opplevde imidlertid tap av inntekt eller oppdrag som følge av KI.

Opphavsrett utgjør et gjennomgående tema i rapporten – både i lys av hvilke utfordringer KI bringer med seg for bransjen og hvordan slike utfordringer kan møtes med klarere rammer og reguleringer. Opphavsrettsdiskusjonen handler både om at KI-modeller trenes på eksisterende verk og om transparens når det gjelder utøvernes egne KI-bruk. Vi finner både eksempler på appendiks til avtaler som regulerer KI og opphavsrett mellom oppdragsgiver og -taker, og usikkerhet omkring hvordan opphavsrett kan reguleres og håndheves i lys av asymmetriske maktforhold. Informantene poengterte at mens det finnes rom for forhandling og rammesetting her hjemme, befinner norsk kunst- og kulturbransje seg i en svak forhandlingsposisjon mot de internasjonale aktørene som leder fram teknologien.

I lys av hvor raskt denne teknologien utvikler seg, uttrykte forfatterne og musikerne en usikkerhet knyttet til hvordan KI vil prege bransjen i årene som kommer. Flere var spente på om KI vil kunne skape kunstneriske verk av interesse i framtiden. Som følge av denne usikkerheten, var enkelte bekymret for om KI vil bli i stand til å utføre flere av utøvernes oppdrag i framtiden samt om og hvordan potensielle oppdragsgivere vil benytte seg av denne muligheten. Det vil derfor være viktig å følge opp denne tematikken i årene som kommer.