Ny rolle for helsefagarbeidere?

Helse- og omsorgstjenestene står overfor et økende leveringspress samtidig som mange kommuner mener de ikke har tilstrekkelig kvalifisert personell.

For å møte personalutfordringen forsøker en rekke kommuner tiltak som skal føre til bedre kompetanse- og ressursutnyttelse, der ny oppgavedeling er løftet frem som et sentralt tiltak av myndighetene og i nasjonale utviklingsprogrammer. Med ny oppgavedeling menes det en endring i tradisjonell oppgavefordeling innad i eller mellom yrkesgrupper.

I denne rapporten beskrives det hva ny oppgavedeling innebærer for helsefagarbeider-rollen, med særlig vekt på hvordan oppgavedelingen påvirker både faglig innhold og organiseringen av tjenestene.

Vi har tatt for oss følgende problemstillinger:

1. Foregår det endringer i helsefagarbeidernes oppgavesammensetning?
   • Hvordan styres og organiseres endringen av oppgavefordeling?
   • Hva betyr endringen for oppgavene til henholdsvis helsefagarbeidere og personell uten helsefaglig kompetanse?
   • Skjer det endringer i samarbeidet mellom helsefagarbeiderne og sykepleierne og annet personell med høyskole- og universitetsutdanning som følge av ny oppgavedeling?
2. Dersom helsefagarbeiderne får flere fagspesifikke oppgaver og mer ansvar, kommer dette i tillegg til andre gjøremål, eller får de avlastning fra andre yrkesgrupper?

Vi har gjennomgått relevant litteratur, gjennomført spørreundersøkelser blant ledere, prosjektledere og tillitsvalgte samt gjennomført kvalitative intervjuer i tre kommuner.

Profesjonalisering av helsefagarbeiderrollen

Et tydelig funn i denne rapporten er hvordan helsefagarbeiderrollen i mange kommuner er i ferd med å bli klarere og mer selvstendig. Over 80 prosent av respondentene i vår spørreundersøkelse oppgir at helsefagarbeiderne i deres kommune utfører flere fagspesifikke oppgaver enn før innføringen av ny oppgavedeling. Det innebærer at helsefagarbeiderne utfører flere fagspesifikke og administrative oppgaver som observasjon, dokumentasjon og koordinering.

Utvidet ansvar fordrer faglig støtte

Nye oppgaver og utvidet ansvar gir helsefagarbeidere mulighet for økt mestring og motivasjon, men det fordrer støtte, opplæring og tydelige rammer. Mange opplever faglig vekst og eierskap, men trygghet i rollen forutsetter veiledning og kompetanseutvikling. Mentorordninger og fagdager kan bidra positivt.

Ikke alle helsefagarbeidere får avlastning

Selv om mange helsefagarbeidere opplever nye oppgaver som faglig utviklende, viser funnene at oppgavedeling ikke alltid følges av reell avlastning for helsefagarbeiderne. En av tre rapporterer at nye oppgaver kommer i tillegg til eksisterende ansvar, og en av fem er usikre på hvordan endringene påvirker den totale arbeidssituasjonen. Dette illustrerer at ny oppgavedeling ikke nødvendigvis innebærer en faktisk omstrukturering av arbeidsoppgaver, men kan for enkelte føre til økt ansvar og flere oppgaver uten tilsvarende støtte eller tilrettelegging. For å sørge for at nye oppgaver bidrar til faglig utvikling og ikke økt belastning, er det viktig med tydelig rolleavklaring opp mot andre yrkesgrupper, forankring og støtte.

Nye roller for personell uten formell helsefaglig utdanning

Ny oppgavedeling påvirker ikke bare personell med fagutdanning eller universitets- og høyskoleutdanning, men også ansatte uten formell helsefaglig utdanning. For den sistnevnte gruppen innebærer ny oppgavedeling i mange kommuner en dreining mot serviceoppgaver som matservering, renhold, logistikk samt miljøarbeid, og bort fra pleie-faglige oppgaver. Samtidig viser våre data at enkelte ufaglærte får økt ansvar, blant annet gjennom intern opplæring og anledning til å utføre pleieoppgaver. Denne utviklingen fremheves som positiv, både fordi den er kostnadseffektiv og fordi den gir mestring og utviklingsmuligheter. Tydelige ansvarsavklaringer, støtte og formelle kompetanseløp, som praksiskandidatordningen, er viktig for å sikre de ansattes motivasjon og kvaliteten i tjenestene.

Også sykepleiere påvirkes

Oppgavedeling og en ny helsefagarbeiderrolle påvirker også sykepleierens rolle. Når helsefagarbeidere utfører flere pleiefaglige oppgaver, gis sykepleiere større rom til å utføre oppgaver som krever deres kompetanse. Dette åpner for bedre kompetanseutnyttelse på tvers av hele personalgruppen, noe som er en viktig forutsetning for mer bærekraftige tjenester. Våre data viser dessuten at dette kan bidra til et mer likeverdig og anerkjennende samarbeid mellom yrkesgruppene. I en av casekommunene foregår dette i form av felles fagutvikling, prosedyrer og veiledning, som styrker både rolleavklaringer og teamkompetanse. Dette gjør det mulig for sykepleiere å fungere som faglige ressurser, samtidig som helsefagarbeidere gis utviklingsmuligheter.

Ny oppgavedeling skjer som forsøksvirksomhet

I mange norske kommuner er den nye oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene i gang, men foregår foreløpig i stor grad som pilotforsøk og prosjekter. Utviklingsarbeidet kan foregå i regi av nasjonale satsinger som Tørn og Heltidspotten eller som lokale initiativer. Arbeidet er i startfasen og i et begrenset omfang.
Nasjonale bemanningstall fra 2015 og 2024 viser en stabil andel sykepleiere, økning i vernepleiere og ufaglærte, og nedgang i helsefagarbeidere. Dette er en utvikling som ikke samsvarer med intensjonene bak ny oppgavedeling. Riktignok er det slik at sammensetningen av helsepersonell påvirkes av en flere forhold, som går utover arbeidet med oppgavedeling. Det er likevel grunn til å tro at bildet vil endre seg fremover, i takt med at arbeidet modnes og innføres bredere.

Planlagt oppgavedeling, lokalt drevet

Den vertikale oppgavedelingen der arbeidsoppgaver overføres mellom yrkesgrupper med ulikt utdanningsnivå er fremtredende i vårt datamateriale. Over halvparten av kommunene i spørreundersøkelsen oppgir at ny oppgavedeling gjennomføres på bakgrunn av analyser av tjenestebehov og bemanning. Det viser at ny oppgavedeling ikke skjer tilfeldig eller reaktivt, men som et resultat av planlagte vurderinger. Lokale tilpasninger og medarbeiderdrevet innovasjon preger utviklingen i mange kommuner.

Forutsetninger for å lykkes

Denne rapporten viser at lokal forankring, tydelig lederskap og systematisk opplæring er avgjørende for å lykkes med ny oppgavedeling. Eksemplene fra casekommunene illustrerer ulike tilnærminger til oppgavedeling, men vektleggingen av trinnvis iverksetting, læring og kollegaveiledning er felles for dem alle. Ledelsesforankring, partssamarbeid og involvering av ansatte fremstår også som sentrale suksesskriterier.

Samtidig viser funnene at manglende opplæring og uklare forventninger kan skape motstand og hindre endring. Små deltidsstillinger er også en barriere, da dette svekker kontinuitet, læring og faglig trygghet. Heltid og store stillinger samt stabile team fremheves derfor som viktige for å kunne lykkes med ny oppgavedeling.