Er gullklokkas tid forbi?

Funnene viser stabil utvikling av gjennomsnittlig mobilitet blant norske arbeidstakere mellom 1996 og 2020. I denne perioden har yngre arbeidstakere blitt mer mobile, men arbeidsstokken har samtidig blitt eldre, slik at totalnivået for gjennomsnittlig fartstid er nærmest uendret. Våre analyser viser videre at alderssammensetningen er den faktoren som har størst betydning for utviklingen i den gjennomsnittlige fartstiden i arbeidslivet, siden eldre ofte har lengre ansiennitet og vil utgjøre en større andel av beregningsgrunnlaget.

Sammendrag

Temaet for dette notatet er hvorvidt tiden for gullklokka er forbi. Vi presenterer og drøfter om vi jobber kortere eller lengre for samme arbeidsgiver enn tidligere. Notatet er basert på analyser av data fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og sammenstilling av funn fra forskningslitteraturen.

Selv om stadig flere av oss søker ny jobb, er likevel hovedbildet at mobilitetsstrømmene er relativt stabile over tid. Våre egne analyser av AKU-data viser en stabil utvikling av gjennomsnittlig mobilitet blant norske arbeidstakere mellom 1996 og 2020. I denne perioden har yngre arbeidstakere blitt mer mobile, samtidig som arbeidsstokken har blitt eldre. Dermed er gjennomsnittlig ansiennitet – eller fartstid – nærmest uendret.

Årsaker til at arbeidstakere bytter jobb kan i hovedsak ses ut fra to hovedperspektiver: a) holdninger og personlige grunner som ønske om mer spennende oppgaver, høyere lønn og arbeidssted nærmere hjemmet, og b) strukturelle faktorer, som omfang av midlertidige stillinger i arbeidsmarkedet, stillingsvern og pensjonssystem, virksomheters levetid og økende gjennomsnittsalder på arbeidsstyrken. I notatet drøfter vi hvordan utviklingen langs disse to perspektivene kan virke inn på mobilitetsmønstre på lengre sikt. Våre egne analyser av AKU viser en stabil utvikling av gjennomsnittlig mobilitet blant norske arbeidstakere i perioden mellom 1996 og 2020. I denne perioden har yngre arbeidstakere blitt mer mobile, men arbeidsstokken har samtidig blitt eldre, slik at totalnivået for gjennomsnittlig fartstid er nærmest uendret. Våre analyser viser videre at alderssammensetningen er den faktoren som har størst betydning for utviklingen i den gjennomsnittlige fartstiden i arbeidslivet, siden eldre ofte har lengre ansiennitet og vil utgjøre en større andel av beregningsgrunnlaget.  

Hvordan vil dette bildet se ut fremover? Vi drøfter hvordan ulike trender trekker i forskjellige retninger; et eksempel er at gjennomsnittsalderen i arbeidslivet øker. Siden eldre arbeidstakere i mindre grad enn yngre bytter arbeidsgiver, trekker dette i retning av stabilitet. Det er imidlertid krevende å påvise om dette er et resultat av en alders- eller generasjonseffekt. Samtidig øker utdanningsnivået i arbeidsstyrken, og arbeidstakere med høyere utdanning bytter hyppigere jobb enn personer med lav utdanning.