Stine Sofie Senteret er et kurs- og mestringssenter for volds- og overgrepsutsatte barn og unge samt deres søsken og omsorgspersoner. Evalueringen bygger på et omfattende datamateriale og undersøker om tilbudet møter målgruppens behov, deltakernes erfaringer og om det statlige tilskuddet forvaltes effektivt. Senteret møter målgruppens behov for trygghet, emosjonell støtte, mestring og fellesskap. Deltakernes erfaringer med tilbudet er i all hovedsak positive. Driften av senteret er finansiert gjennom øremerkede statlige tilskudd, og midlene forvaltes i tråd med målsetningene. Våre analyser av data viser at innretningen av tilbudet ser ut til å treffe voldsutsatte barns og deres omsorgspersoners behov, og dermed oppfylles selve formålet med tilskuddet om å tilby et trygt samlingssted der de kan oppleve glede og mestring.
I rapporten presenterer vi resultater fra en evaluering av det statlige tilskuddet til Stine Sofie Senteret. Bakgrunnen for etableringen av senteret i 2016 var at ildsjeler i Stine Sofies Stiftelse hadde et ønske om å tilby barn som hadde vært utsatt for vold eller overgrep et trygt samlingssted der de kunne oppleve glede og mestring. Driften av Stine Sofie Senteret er finansiert med tilskudd over statsbudsjettet.
Både barn som har vært utsatt for eller vært vitne til vold eller overgrep og omsorgspersonene deres kan søke opphold på senteret. Senteret er ikke et behandlingstilbud. Søknad sendes via senterets nettside eller analogt per post og trenger et følgeskriv fra en fagperson i det lokale hjelpeapparatet som bekrefter familiens behov for opphold. I underkant av 500 barn gjennomfører årlig et fem dagers kursopphold sammen med sine omsorgspersoner.
Problemstillinger og datamateriale
Evalueringen belyser svar på tre overordnede problemstillinger:
- Treffer tilbudet målgruppenes behov? Imøtekommer senteret behov som barn og omsorgspersoner kan forventes å ha som ikke ivaretas av andre tilbud rettet mot disse målgruppene?
- Hva er erfaringene med senterets tilbud? Er erfaringene i tråd med tilbudets formål?
- Forvaltes det statlige tilskuddet ressurseffektivt? Brukes tilskuddet på best mulig måte for å nå senterets mål?
Analysene i rapporten er basert på et mangfoldig datamateriale: dokumentanalyse av politiske beslutningsdokumenter og forskningslitteratur, feltarbeid ved senteret, kvalitative intervjuer med barn og foresatte samt med ledelsen, ansatte og aktører i forvaltningen. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse til norske kommuner og bydelene i Oslo.
Målgruppens behov
For å besvare problemstillingene, er det nødvendig å beskrive målgrupens behov. Det gjøre vi fra tre vinkler: fra forskningslitteraturen, stiftelsen og politiske beslutningsdokumenter.
Basert på forskningslitteraturen identifiserer vi følgende behovsforståelse i litteraturen: barn som er usatt for vold eller overgrep trenger trygghet/stabilitet, emosjonell støtte, mulighet for medvirkning, sosiale relasjoner og fellesskap samt mestringsstrategier for å håndtere erfaringer og følelser.
Behovsforståelsen i Stine Sofies Stiftelse tok utgangspunkt i at generalsekretæren Austegard, moren til en av jentene som ble drept i Baneheia, hadde et ønske om å skape et trygt sted som la vekt på livsglede og mestring, snarere enn behandling. Problemforståelsen i stiftelsen trekker inn «livsglede og rock’n roll» og utfordrer dermed problemforståelsen i litteraturen. Pionerentusiasmen i stiftelsen ble koblet sammen med et samarbeid med RVTS Sør[1], som utviklet et faglig fundament basert på menneskelige ressurser/relasjoner, aktiviteter og undervisning.
I politiske beslutningsdokumenter knyttes behovsforståelsen til at barn og unge skal ha rett til selv å formidle erfaringer, behov og ønsker. Samtidig understrekes det at vold mot barn kan få konsekvenser som varer livet ut, og at det derfor er viktig med forebygging og behandling.
Erfaringer med senterets tilbud
Senteret tilbyr et kursopphold som lener seg på menneskelige ressurser (de ansatte på senteret), aktiviteter (organisert lek og frilek) og undervisning. Trygghet og fellesskap er viktige rammebetingelser for måloppnåelse. Senteret er et trygt sted for familiene å oppholde seg, og dette er en forutsetning for å oppleve glede, mestring og for å bygge gode relasjoner.
Vi har studert deltakernes opplevelser og erfaringer med kursoppholdet for å vurdere om de er i tråd med senterets formål.
Tilhørighet og trygghet
Stine Sofie Senteret er et trygt sted for deltakerne. Senteret har gode rutiner for å ivareta deltakernes personvern og sikkerhet. Foresatte forteller at de opplever senteret som et sted der de kan senke skuldrene og puste med magen. Trygge og forutsigbare rutiner ved senteret danner grunnlag for gode opplevelser. Opplevelsen av tilhørighet og trygghet gjenspeiles i de kontekstuelle omgivelsene (bygningene, uteområdene, naturen), i de menneskelige relasjonene (trygge voksne med god tid) samt i aktiviteter og undervisning.
Glede og mestring
De menneskelige ressursene ved senteret, sammen med aktiviteter, lek og undervisning, legger gode rammebetingelser for at deltakerne skal oppleve glede, mestring og ny kunnskap. Gjennom uka får deltakerne delta i mange ulike aktiviteter, for eksempel hinderløype, lavvo med pølser, kanopadling, klatrevegg, frisør, tacofest, utflukter, musikkrom, kaniner og høner, sansehage og god mat. Familiene får tilpasset undervisning som vektlegger verktøy/mestringsstrategier for å snakke om / håndtere følelser (den tredelte hjernen, toleransevinduet, dragene, triggere, øvelser i oppmerksomt nærvær). Men det er ikke bare glede og mestring for alle. Noen av barna/ungdommene uttrykte misnøye og fortalte at de ikke hadde noe utbytte av oppholdet.
Emosjonell støtte og mulighet for medvirkning
På senteret får familiene emosjonell støtte og muligheten til å snakke om sine opplevelser. De inviteres til å dele om sine erfaringer, hvis de vil det. Ved å la deltakerne selv få styre samtalene, involveres barna som individer og de tvinges ikke til å snakke om noe de ikke vil. Dette kan styrke barnas følelse av kontroll.
Sosiale relasjoner og fellesskap
Senteret tilrettelegger for at familiene kan møte andre familier i samme situasjon og dermed oppleve fellesskap. Gode relasjoner oppstår mellom deltakere og de ansatte. Mange deltakere forteller at de føler seg sett, hørt og forstått. Relasjonene er imidlertid kortvarige og dermed sårbare, fordi de brytes ved avreise.
Mestringsstrategier
Senteret ivaretar også målgruppens behov ved å tilby deltakerne verktøy eller mestringsstrategier. Disse tilbys gjennom tilrettelegging for trygge relasjoner (menneskelige ressurser, de ansatte og andre deltakere), aktiviteter (mestre nye ting, gode opplevelser, interaksjon med andre, øvelser i oppmerksomt nærvær) og gjennom undervisningen (et språk for å snakke om følelser, kunnskap om triggere, toleransevinduet, og den tredelte hjernen). Det er bevisste og ofte hurtige skifter mellom lek og alvor, og skillene mellom hva som er aktiviteter og hva som er undervisning er flytende.
Erfaringene med tilbudet er i all hovedsak i samsvar med målsetningene.
Forvaltning av det statlige tilskuddet
Driften av Stine Sofie Senteret er finansiert med tilskudd over statsbudsjettet. I perioden 2016–2024 har senteret totalt fått tildelt 285 millioner kroner i statlig driftstilskudd (løpende priser). I 2024 mottok senteret 39,2 millioner. I tillegg til statlige midler til drift, mottar senteret støtte fra privatpersoner, bedrifter og stiftelser til utvikling av eiendommen, bygningene og opplevelser. Totalt ble det donert cirka 23 millioner til senteret i perioden 2014–2023.
Midlene fra staten gis som et øremerket tilskudd, og de lyses ikke ut i konkurranse med andre aktører. Dette begrenser transparens og etterprøvbarhet sammenlignet med tilskudd som gis gjennom konkurransebaserte ordninger. Både Bufdir og senteret arbeider imidlertid med å opprettholde god praksis rundt rapportering og bruk av midlene.
Revisjonsrapporter viser at midlene brukes i tråd med målsetningene og vilkårene for tilskuddet, og rapporteringen fra senteret anses som detaljert og transparent. Selv om øremerkede tilskudd vanligvis anses som mindre effektive, kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig, spesielt når det er få eller ingen alternativer som kan tilby tilsvarende tjenester. Stine Sofie Senteret har gode rutiner for å fordele felleskostnader og sikre effektiv ressursbruk i driften. En utfordring er usikkerheten rundt årlig tildeling, noe som gjør det krevende å planlegge drift.
Det er usikkert om myndighetene er tjent med å åpne opp for konkurranse med flere tilbydere av et mestringssenter, eller om det er mer effektivt å utvide tilbudet til Stine Sofie Senteret – så fremst et utvidet tilbud er ønskelig. Det er vår forståelse at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne- og familiedepartementet (BFD) har gjort vurderinger knyttet til om de enkeltstående tilskuddene som direktoratet forvalter kan inngå i en bredere tilskuddsordning.
[1] Regionalt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Sør.
