Konsulentbruk og midlertidige ansettelser i staten

Hovedspørsmålene i denne rapporten er for det første hvilke drivkrefter som virker inn der innleid arbeidskraft brukes. Vi er her ute etter å forstå bruken av midlertidige ansettelser og innleide konsulenter i staten. For det andre prøver vi å undersøke hvilke virkninger bruken av innleid arbeidskraft får, og for det tredje forsøker vi å besvare hva det er som kjennertegner god versus dårlig praksis når det gjelder innleid arbeidskraft. På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen kommer vi med forslag til momenter som bør inngå i utformingen av strategisk plan for innleie av arbeidskraft i staten. Den statlige delen av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Arbeidstilsynet er valgt ut som casestudier.

    Hva er omfanget av innleid arbeidskraft (midlertidige ansettelser og konsulentbruk) i Arbeidstilsynet og NAV?
    På hvilke områder brukes de innleide i Arbeidstilsynet og NAV? I hvilke sammenhenger benyttes innleide fremfor egne ressurser?
    Dersom de ulike funksjonene (kontor, saksbehandling, ledelse, rådgivere, etc.) sammenliknes, hvordan er fordelingen av innleid arbeidskraft?
    Hvilke drivkrefter og motiv for bruk av innleid arbeidskraft finner vi i Arbeidstilsynet og NAV?
    Hvilke positive og negative virkninger mener ledelse og tillitsvalgte at bruk av innleid arbeidskraft har?
    Har etatene en strategisk plan for når og på hvilke områder innleid arbeidskraft kan brukes?