I denne rapporten ser vi på bruken av oppdragstakere i norske kommuner ut fra et arbeidstakerperspektiv. Kommunene er ikke formelle arbeidsgivere til oppdragstakerne, likevel befinner disse seg i kommunenes lønnssystem. Kommunene er dessuten ansvarlige for at tjenestene blir utført i henhold til
egne vedtak.
Oppdragstakere er ikke arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven, de får ikke lønn, men godtgjøring for utført oppdrag. Som oppdragstaker omfattes man heller ikke nødvendigvis av en rekke av de lover og reguleringer som en arbeidstaker omfattes av.
Vi belyser følgende problemstillinger:
• Hvor omfattende er bruken av oppdragstakere?
• Hvilke rettigheter og plikter har en oppdragstaker til forskjell fra
en arbeidstaker?
• Til hvilke arbeidsoppgaver i helse- og sosialsektoren og barnevernet
benyttes oppdragstakere?
• Hva er kommunenes motiver for å benytte oppdragstakere?
• Hva er oppdragstakernes motiver for å inngå i slike kontrakter?
• Hvordan klarer man å utvikle en helhetlig og kvalitativt god tjeneste
samtidig som man bruker slik marginal arbeidskraft?
