Til enhver tid oppholder det seg personer i Norge med utreiseplikt. Dette er personer som norske myndigheter ønsker å returnere. I løpet av få år og med to regjeringer har norske myndigheter prioritert å inngå returavtaler med opprinnelsesland og transittland for å øke returer og begrense ankomster av såkalt grunnløse asylsøkere. Antallet returavtaler har økt fra to ved årtusenskiftet til at Norge i dag har signert 31 returavtaler. Selv om det er bred enighet om viktigheten av slike avtaler, har vi visst lite om hvorvidt de faktisk oppfyller målet om flere returer og reduserte ankomster. I denne rapporten presenterer vi funn fra en studie som har søkt å finne svar på nettopp dette.