Et viktig tema i styringen av fagopplæringen er hvilken rolle arbeidslivets parter spiller. I denne rapporten ser vi på hvilken rolle partene spiller i styringen og utviklingen av fagopplæringen på fylkesnivå. Her er yrkesopplæringsnemnda den formelle arenaen for partssamarbeidet. Rapporten bygger på kvalitative intervju med fagopplæringsansvarlige i fylkeskommunen og med yrkesopplæringsnemndsledere og på spørreundersøkelser til ulike målgrupper. Det er tidligere publisert et faktaflak fra prosjektet på Fafos nettsider. Dette er sluttrapporten fra prosjektet.
Denne rapporten handler om det regionale partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. Vi undersøker hvilken rolle yrkesopplæringsnemnda (y-nemnda) spiller i styringen og utviklingen av fagopplæringen i fylkene. Vi spør: Kommer de viktige sakene opp i y-nemnda, og hvordan blir de behandlet? I hvilken grad opplever partene i arbeidslivet at de har innflytelse på styringen og utviklingen av fagopplæringen på fylkesnivå? Rapporten bygger på intervjuer med fagopplæringssjefer i fylkeskommunene, ledere i samtlige y-nemnder, en spørreundersøkelse rettet mot medlemmer i nemndene og en spørreundersøkelse rettet mot opplæringskontorene.
Yrkesfaglig utdanning i Norge skjer dels i skole, dels i bedrift, og opplæringen skal dekke sentrale kompetansebehov i arbeidslivet. Av den grunn har vi et partssamarbeid om fagopplæringen. Partssamarbeidet skal gi organisasjonene i arbeidslivet mulighet til å ta del i styringen og utviklingen av fagopplæringen, og gi fylkeskommunen mulighet til å dra nytte av den kompetansen om arbeidslivet som partene sitter med. Uten arbeidslivets medvirkning kan det bli et misforhold mellom behovet for og tilbudet av personer med ulik fagkompetanse på arbeidsmarkedet. Dessuten må arbeidslivet ha et aktivt engasjement for fagene, slik at opplæringen i bedrift holder god kvalitet.
Y-nemnda er et rådgivende organ, men etter opplæringsloven skal deres råd tillegges vekt. Tidligere undersøkelser har vist at y-nemnda likevel ser ut til å ha lite innflytelse på fagopplæringen i fylkene. I denne rapporten finner vi at samarbeidet mellom fylkeskommune og nemnd i de fleste fylkene blir betegnet som godt. Samarbeidet skaper forståelse i administrasjonen for de hensynene y-nemnda er opptatt av. Dette gir y-nemnda innflytelse gjennom å påvirke administrasjonens forslag. I mange fylker har Y-nemnda også kontakt med politisk nivå på ulike måter. Hvis nemnda er uenig med administrasjonens forslag, hender det at nemnda kan få gjennomslag på politisk nivå i stedet. På den annen side finnes det også fylker hvor samarbeidet fungerer dårlig, og hvor y-nemnda har ganske liten innflytelse, både gjennom administrasjonen og gjennom politikken. Innad i nemnda finner vi enkelte interessemotsetninger, men i stor grad virker nemnda å jobbe for å oppnå konsensus om sine råd og vedtak.
I forbindelse med en endring opplæringsloven i 2007, ble det et mål at y-nemndene skal ta en aktiv, strategisk rolle for kvaliteten i fagopplæringen. Våre funn viser imidlertid at y-nemnda i liten grad tar en slik rolle, selv om det finnes eksempler på mer langsiktig styring der nemnda er med på å sette dagsorden. Vi kan likevel ikke se tydelige strukturer som skulle hindre nemnda å ta en mer proaktiv, strategisk rolle, bortsett fra i de få fylkene hvor samarbeidet ikke fungerer så godt. I de fylkene hvor nemndene faktisk tar en strategisk og proaktiv rolle, oppleves dette som positivt for arbeidet med kvalitet i fagopplæringen i fylket.
