Utvisning er ett av statens virkemidler for å regulere og kontrollere utlendingers inn- og utreise og opphold i riket. Staten kan kun utvise noen når dette er en nødvendig og forholdsmessig reaksjon på brudd på utlendingsloven eller straffeloven.
Når barn er berørt i saken utløses deres rett til å uttale seg. Barn skal kunne gi uttrykk for sine synspunkter om spørsmål som angår dem. Utlendingsmyndighetene har plikt til å ta hensyn til hva som vil være til barnets beste når de vurderer om det er forholdsmessig å utvise noen.
Fafos nye rapport redegjør blant annet for de rettslige rammene for høring av barn i utvisningssaker. Forskerne finner i sin evaluering at barns rett til å uttale seg fritt i utvisningssaker ikke er tydelig nok uttrykt i lov, forskrift og retningslinjer.
Utlendingsdirektoratet hører ikke barn direkte i utvisningssaker, og Utlendingsnemnda gjør dette kun unntaksvis. Det varierer også hvorvidt barn får uttrykke sine synspunkter skriftlig eller via andre representanter. I mange saker framkommer det ingen opplysninger om barnas egne synspunkter og perspektiver.
På dette seminaret redegjorde forskerne for hvilken praksis innvandringsmyndighetene har, samt presenterte sine anbefalinger. Deretter var det kommentarer og debatt. På hvilken måte blir deres rettigheter som barn og unge ivaretatt? Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for høring av barn i slike saker?
