Veldedighet i velferdsstaten

I denne rapporten presenterer vi resultatene fra en kartlegging av Frelsesarmeens tilbud om mathjelp i Oslo, Drammen og Sarpsborg i november 2022. Vi undersøker hvem som besøker Frelsesarmeens matutdeling, hva som er de viktigste årsakene til at folk søker mathjelp, og hvordan det oppleves å søke denne typen hjelp?

Vår kartlegging fanger ikke opp alle som mottar mathjelp i Norge, eller fra Frelsesarmeen. Undersøkelsen er basert på de 316 registreringsskjemaene som ble fylt ut på de tre matstasjonene, intervjuer med de som deler ut mat og intervjuer med de som henter mat, og den gir et øyeblikksbilde fra disse tre utdelingsstedene.

Hvem oppsøker matstasjonene til Frelsesarmeen?

• Nesten to tredjedeler av de som mottar mathjelp er kvinner.
• Over halvparten av gjestene oppgir at de bor sammen med barn.
• En tredjedel av gjestene bor alene.
• Ni prosent av gjestene oppgir at de har en relasjon til arbeidslivet, nesten alle jobber deltid eller innimellom.
• De fleste gjestene (84 prosent) mottar en eller flere ytelser fra NAV.
• To tredjedeler av de registrerte gjestene er født i et annet land enn Norge.
• Mer enn en fjerdedel av gjestene har oppsøkt matutdelingen for første gang i løpet av det siste året. For litt over halvparten av gjestene er det mer enn tre år siden de første gang oppsøkte dette tilbudet.
• En av fem gjester sier at de regelmessig eller av og til henter mat andre steder.

Siden registreringen av gjester er foretatt på ett tidspunkt i 2022, har vi ikke data til å konkludere hvor stor økningen har vært. Vi har likevel to tydelige indikasjoner på at behovet for mathjelp har økt. For det første er organisasjonene som deler ut mat samstemte om at det har vært en økning i hjelpebehovet. Også ansatte og frivillige i Frelsesarmeen har registrert en økning (Evjen mfl., 2023). Flere presiserer at pandemien medførte en betydelig økning i antallet som oppsøkte matutdelingen, men at det gjennom det siste året har vært en ytterligere økning. For det andre bekrefter registreringen av julehjelp i Frelsesarmeen at etterspørselen etter mathjelp øker.

Hvorfor har noen behov for mathjelp?

Det er et mangfold av mennesker som opplever å ha så dårlig råd at de trenger hjelp for å ha nok mat. De kvalitative intervjuene viser store variasjoner i gjestenes livssituasjon. For alle vi har snakket med er matutdelingen viktig for at de skal ha nok å spise. I en vanskelig økonomisk situasjon er det matbudsjettet de kutter; mat blir en salderingspost. Gjestene kan grovt deles inn i to grupper, de som har vedvarende økonomiske problemer og de som periodevis eller akutt befinner seg i en økonomisk vanskelig situasjon. Vår kartlegging på de tre matutdelingsstedene viser at en høy andel har benyttet mattilbudet over lang tid. De kvalitative intervjuene viser at noen har hatt en vanskelig økonomisk situasjon og omfattende utfordringer i livet i årevis. Noen har hatt lengre perioder hvor de ikke har hatt behov for hjelp, ofte fordi noen i husholdet har vært i arbeid. Matutdelingen er et sikkerhetsnett for mennesker som er særlig sårbare når det blir krise.

Flere forhold kan gjøre at de som oppsøker matutdelingen blir fastlåst i en vanskelig situasjon. For det første har mange en vanskelig boligsituasjon. De leier bolig, har høy husleie, og kanskje dårlige boforhold eller et usikkert leieforhold. For det andre kan gjeldsproblemer gjøre det krevende å komme ut av en økonomisk vanskelig situasjon. For det tredje kan stønadsnivået være for lavt til at folk klarer å dekke utgiftene sine. For det fjerde har mange av matutdelingens gjester en sårbar (eller ingen) posisjon på arbeidsmarked. Slike forhold gjør det vanskelig å bedre husholdningens økonomiske situasjon. I tillegg er mange med sammensatte behov, og et fragmentert hjelpeapparat og mangel på helhetlig oppfølging kan gjøre det vanskelig å komme ut av en vanskelig situasjon.

Hvordan oppleves det å søke om hjelp?

Mange synes det er vanskelig å oppsøke matutdelingen. Noen gir uttrykk for at det er skamfullt å måtte få mathjelp. Flere tar opp at det er særlig vanskelig for barna at familien henter mat på Frelsesarmeen. Noen sier at de gjør det de kan for at barna ikke skal vite at de får mathjelp. Å ha dårlig råd og behov for hjelp til å skaffe seg mat, kan være særlig vanskelig i et rikt land som Norge hvor de fleste har høy levestandard.

>Frelsesarmeen er klar over hvilken sårbar situasjon matutdelingens målgruppe er i, og vektlegger å være anerkjennende og å skape trygghet i møte med gjestene. Matutdelingen er en del av et bredere sosialt arbeid med hjelp til vanskeligstilte. Gjestene gir i intervju uttrykk for at de opplever det som trygt og fint å komme til matutdelingene. De synes de blir møtt på en god og respektfull måte og at hjelpen de får har stor verdi.

Hva forteller matkøene om den norske velferdsstaten?

Norge har en omfattende velferdsstat med ytelser og tjenester som sikrer at de fleste nordmenn har gode levekår. Samtidig er det noen som har så dårlig økonomi at de må oppsøke matutdelingene

Dyrtid skaper økonomiske vansker for mange, men en liten andel har så omfattende utfordringer at det å oppsøke matutdelingene blir en del av løsningen. En stor andel av de som er i denne situasjonen er avhengig av velferdsstatens inntektssikringsordninger. Er matkøene et uttrykk for svikt i velferdsstatens inntekstsikringsordninger? Mange strever med å klare seg på inntekten de har fra offentlige ytelser. Økt kostnadsnivå har forsterket denne utfordringer. At flere oppsøker matkøene må også ses i sammenheng med ytelsesnivået på sentrale inntektssikringsordninger, særlig minsteytelsene. Er matkøene et tegn på feil balanse mellom hensynet til grunntrygghet og hensynet til arbeidsinsentiver i inntektssikringssystemet? I en idealsituasjon kan man håpe at en del av de som er avhengig av velferdsstatens ytelser kan styrke sin relasjon til arbeidslivet og på den måten få en bedre økonomi. Samtidig illustrerer intervjuene våre at veien fram til full jobb og selvforsørgelse er lang for mange.

Et annet spørsmål er om terskelen til hjelp fra NAV for høy? Mange informanter opplever det slik, og at det er et system hvor rommet for skjønn er begrenset og strenge kriterier og krav til dokumentasjon gjør det vanskelig å få hjelp.

Til sist kan man stille spørsmål ved om matkøene et uttrykk for en ønsket fordeling av ansvar mellom offentlig og frivillig sektor? Det er et betydelig innslag av veldedighet i den norske velferdsstaten, og dette gjelder ofte hjelp til mennesker med omfattende utfordringer i livet. Hvorvidt dette er uttrykk for en ønskelig eller riktig arbeidsdeling mellom offentlig og frivillig sektor, er et relevant politiske spørsmål. I diskusjonene om den norske velferdsstatens funksjonsmåte må derfor både balansen mellom det offentlige og frivillige tilbudet, og arbeidsdelingen mellom dem, være sentralt.