Fafo fyller førti

På førti år har Fafo rukket å endre navn, organisasjonsform og bosted. Godt over tusen personer har vært innom og arbeidet for oss. Skrevet rapporter og notater, holdt foredrag – eller på andre måter hjulpet med å få hjulene i forskningsmaskina til å gå rundt.

Jubileumsåret vil preges av at det sammenfaller med åpningen av samfunnet etter pandemien. For Fafos del, innebærer det at både Fafokonferansen og Fafofesten er tilbake for fullt. Vi vil også igjen delta på Arendalsuka, med Fafobåten. I tillegg vil vi utgi en egen jubileumsbok.

Kort om vår historie

Som med mange jubileer, kan man velge mellom flere datoer.

Den formelle opprettelsen av det som skulle bli Fafo skjedde i februar 1982. «Unnfangelsen» fant derimot sted et halvår før, nemlig 5. oktober 1981. Til møtet i LOs sekretariat lå det på denne dagen et forslag om å opprette «Solidaritet» – fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon.

Styreleder ble utpekt – daværende LO-leder Tor Halvorsen – og senteret fikk 100 000 kroner i grunnkapital. Terje Rød Larsen ble engasjert som konsulent.

Bakgrunnen for opprettelsen av et senter var den vanskelige økonomiske situasjonen, både internasjonalt og nasjonalt. Etterkrigstidas sterke vekst var avløst av oljekriser, internasjonal stagnasjon og massearbeidsledighet.

Det bidro til et politisk klimaskifte anført av Thatcher og Reagan internasjonalt, mens Willoch-epoken var innledet i Norge. Krav om liberalisering og skattelette stod i forgrunnen, og arbeiderbevegelsen var i tilbakegang.

«Kunnskapen må brukes»

LOs konklusjon var at fagbevegelsen trengte ressurser for å håndtere de langsiktige problemene, blant annet gjennom utredninger. «Det bør legges spesiell vekt på å belyse hvordan dette kan ha konsekvenser for fagbevegelsen og hvilken strategi LO bør følge i årene framover», heter det i notatet til LOs sekretariat.

Svaret ble altså Fafo (som ennå ikke hadde fått sitt endelige navn). Den faglige innretningen ble lagt fram på styremøtet i februar 1982:

«Et forsknings- og utredningsinstitutt for fagbevegelsen må ha en tosidig oppgave: Å tilveiebringe kunnskap som kan bidra til å avklare og fremme fagbevegelsens mål og oversette til handlingsanvisninger i forhold til målene. Kunnskap gir makt bare når kunnskapen blir brukt».

Fafos bærende idé kan kort formuleres med ordene: Fra innsikt til handling. I dette lå det en erkjennelse av behovet for å omdanne vitenskapelige resultater til praktiske løsninger. Målet var at samspillet mellom fagmiljø og oppdragsgiver kunne frambringe forskning av høy vitenskapelig kvalitet, vesentlig samfunnsmessig betydning og med nytteverdi for oppdragsgiver.

Retningslinjer – og navn – på plass

Stifterne var fra starten av opptatt av å sikre at det nye senteret skulle opptre uavhengig av LO. I retningslinjene fra februar 1982 heter det: «En kan altså ut fra hva en sympatiserer med politisk bestille forskning. Men en kan ikke bestille konklusjoner. Hvordan det forskes må derfor være avskjermet fra politiske påvirkninger. Hvis resultatene ikke holder ved etterprøving, er det en produserer ikke forskning men ideologi».

Det opprinnelige navneforslaget «Solidaritet» ble aldri en realitet. I løpet av våren 1982 ble det vurdert å knytte senterets navn til Eilert Sundt, men i styremøte i juni 1982 ble senterets navn vedtatt forkortet til FAFO.

Terje Rød Larsen blir nå ansatt som daglig leder og Gudmund Hernes får jobben som forskningsleder, fra 1. januar 1983.

Rask vekst

Fra høsten 1981 hadde FAFO kontorer i Youngstorget 4, over Arbeidernes Bok- og Papirhandel, men flyttet ved nyttår 1983 til Fellesforbundets lokaler på Lilletorget. Allerede første året var 15 personer tilknyttet instituttet. Tiden på Lilletorget preges av prøving og feiling - både av faglig profil og organisasjon. Selv om den faglige hovedprofilen var fastlagt, ble prosjektporteføljen ganske raskt dominert av oppdragsgivere utenfor LO.

Sommeren 1987 var FAFO igjen på flyttefot, denne gangen til Fossveien på Grünerløkka. Instituttet ble også delt i tre faglige seksjoner: Velferdsstat, Arbeidsliv og Fagbevegelse.

1987 var også året da FAFO mottok sin første statlige grunnbevilgning på to millioner kroner. Disse pengene var det i årene framover politisk uenighet om, og nivået varierte med hvem som satt med den politiske ledelsen i departementet. Først etter at forskningsrådet overtok ansvaret ble det stabilitet i bevilgningen.

På slutten av 1980-tallet dukket de første internasjonale prosjektene opp og den internasjonale virksomheten ble skilt ut i et eget selskap fra våren 1991 med navnet Fafo International AS.

På egne bein

Det skulle gå 11 år før Fafo stod på egne bein. Selv om instituttet hele tiden hadde arbeidet under et eget styre og med egne vedtekter, var det ikke etablert som en selvstendig juridisk enhet, men var formelt sett en enhet innenfor LO.

I løpet av 1992 ble planene om å etablere Fafo som en stiftelse tatt opp igjen. LO hadde i alle år gitt en årlig driftsbevilgning, men denne ble nå avviklet. Fafo fikk en stiftelseskapital på 27,5 millioner kroner, som ble brukt til å kjøpe Borggata 2 B, som siden sommeren 1993 har vært Fafos lokaler. Da ble også den faglige virksomheten samlet, ved at den internasjonale virksomheten ble inkludert i stiftelsen.

Innflyttingstida ble ellers sterkt preget av arbeidet med Oslo-avtalen, hvor Fafo spilte en sentral rolle.

Fornyelse, vekst og omstillinger

Etableringen som selvstendig stiftelse på Grønland innledet en periode med fornyelse og vekst. Dag Odnes tok over som daglig leder, den internasjonale virksomheten ekspanderte med kontorer på Vestbredden og Gaza og i Sør-Afrika. Analysebyrået Opinion ble kjøpt og Fafo bygde om Borggata 2 B, blant annet med eget konferansesenter.

Kanskje ekspanderte Fafo for raskt noen år, for på slutten 1990-tallet – etter en del uro rundt Terje Rød Larsens avgang som planleggingsminister – viste regnskapene røde tall. Fra 2000 gikk Fafo gjennom en omstillingsprosess med kutt i kostnadene og omorganisering av forskningsvirksomheten. Samtidig kom Fafo ut blant de beste i Norges forskningsråds evaluering av de sosial- og arbeidslivspolitiske oppdragsinstituttene.

Etter den tid fortsatte omstillingene, blant annet med salg av Opinion og nedleggelse av Sør-Afrika-kontoret. Også det internasjonale instituttet ble avviklet som egen enhet, og forskningen innlemmet i søsterinstituttet (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning).

I 2017 kjøpte Fafo selskapet Samfunnsøkonomisk analyse, som allerede var (og er) leietakere i Borggata 2 B.

Jon M. Hippe overtok som daglig leder i 2004, og ble i 2015 etterfulgt av Tone Fløtten.

Denne teksten er en komprimert og lett redigert og oppdatert versjon av en hovedartikkel i anledning Fafos 25-årsjubileum. I dette magasinet vil du finne en rekke tekster om Fafos store og små historier fram til den tid.