I likhet med en rekke bransjer, står kunst- og kulturfeltet overfor store endringer preget av digitalisering og fremveksten av kunstig intelligens (KI). Prosjektet tar sikte på å undersøke hvordan disse utviklingene påvirker arbeidshverdagen, inntektsstrukturen og rettighetene til kunstnere og kulturarbeidere, samt hvilke tiltak som kan møte disse utfordringene.
Kunst- og kultursektoren skiller seg ut med en høy andel frilansere og selvstendig næringsdrivende, som kan medføre sårbarhet knyttet til mangel på sosiale ytelser og usikker inntekt.
Samtidig skaper digitaliseringen både nye muligheter og økt press: Plattformer som Spotify, HBO og Storytel åpner for et globalt publikum, men har også endret inntektsstrukturen i bransjen.
KI har introdusert kraftige verktøy for å skape både bilder, musikk og tekst. Det reiser komplekse spørsmål om opphavsrett, bruk av data til å trene algoritmer og konkurranse mellom KI-generert og menneskeskapt innhold. KI kan redusere etterspørselen etter menneskelig kreativitet og legge press på priser, som potensielt kan føre til tap av arbeidsoppgaver og endrede arbeidsvilkår i feltet.
Tross disse utfordringene er det få studier som undersøker hvordan norske kunst- og kulturarbeidere opplever og forholder seg til denne utviklingen. Her søker prosjektet å bidra ved å rette søkelys mot spørsmål som:
- Hvordan påvirker KI og annen digital teknologi arbeidernes arbeidshverdag?
- Fører ny teknologi til endrede og/eller bortfall av arbeidsoppgaver?
- Hvordan ser sentrale aktører i bransjen for seg at bruk og omfang av KI vil utvikle seg i årene som kommer?
- Hvilket potensial ligger i tariffavtaler som reguleringsmekanisme?