Gjennom inngåelsen av hovedavtalen mellom LO og NHO i 1935 bidro partene i norsk arbeidsliv til å etablere en plattform for samarbeid og konflikthåndtering. Tariffavtalene utgjør i dag ryggraden i den norske arbeidslivsmodellen, gjennom å knytte lønnspolitikk og samarbeid på samfunnsnivå sammen med hvordan arbeidet organiseres på den enkelte arbeidsplass. Mens avtalene først og fremst er ment å sikre en rettferdig lønnspolitikk og anstendige arbeidsvilkår, har det også vært et bevisst formål at de skal være et virkemiddel for å sikre økt produktivitet. Ved hjelp av regnskapsdata for norske private foretak i perioden 2000–2018, koblet til data om alle arbeidstakere som arbeidet i disse foretakene, studerer vi hvordan lønn og produktivitet varierer med andelen fagorganiserte blant de ansatte og tilstedeværelsen av tariffavtaler.