Evaluering av fagfornyelsen yrkesfag, delrapport 1

Dette er første delrapport fra evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag. Evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag gjennomføres i et samarbeid mellom NIFU, Fafo og OsloMet og pågår ut 2025, med årlige underveisrapporteringer. Fagfornyelsen er fra utdanningsmyndighetene definert som en prosess som skal lede fram til nye læreplaner. Det spesielle med fagfornyelsen yrkesfag, sammenlignet med fagfornyelsen i resten av grunnopplæringen, er at den også inkluderer en prosess som har ledet fram til ny tilbudsstruktur. Selv om disse to prosessene er relaterte, har de ulike begrunnelser og ulike aktører har vært involvert i prosessene.

I denne første delrapporten ser vi nettopp på prosessene som ligger bak både læreplan- og strukturendringene i fagfornyelsen yrkesfag, samt at vi har et første kvalitativt innblikk i lærere og elevers erfaringer med de nye læreplanene på vg1 i utvalgte utdanningsprogram.

Endringene i tilbudsstruktur er små, men ønsket

Utgangspunktet for endringene i tilbudsstrukturen var stortingsmeldingen På rett vei (Meld. St. 20 (2012–2013)), en melding som er tydelig preget av den generelle vendingen mot arbeidslivet i utdanningssystemet det siste tiåret. I meldingen inviteres det til å se kritisk på om yrkesfagprogrammene i tilstrekkelig grad er rele-vante for arbeidslivet. Etter en omfattende og langvarig prosess, ble ny tilbuds-struktur fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2018. Uenighetene om de konkrete strukturendringene som er foretatt, er få og små, og går i like stor grad mellom ulike faglige råd, som mellom faglige råd og staten. Alle parter virker godt forn-øyde, samtidig som endringene i tilbudsstrukturen må karakteriseres som forholdsvis beskjedne, også på de områdene som har vært forsøkt reformert for å bedre arbeidslivsrelevansen. I hvilken grad disse endringene har løst de opprinnelig identifiserte problemene, og dermed vil bidra til bedre koplinger mellom videregående opplæring og arbeidslivet, gjenstår å se. Friksjonene, eller uenighet-ene, underveis, har i særlig grad gått på prosedyrer og rollefordeling. Samarbeids-rådet for yrkesopplæring (SRY), som er det øverste partssammensatte rådet i fag-opplæringen, hadde et ønske om å ha en sentral og koordinerende posisjon i pro-sessen. Til tross for at det er 30 år siden SRYs forgjenger, RFA, var et forvaltningsorgan, med opplæringsrådene under seg, kan dette forstås som at den tradisjonelle rolleoppfatningen fortsatt er til stede. I praksis er det likevel utdanningsmyndighetene som setter dagsorden, mens SRY responderer på denne. Dette kompenseres fra tid til annen ved at saker politiseres og blir gjenstand for for-handlinger direkte mellom partene i arbeidslivet og departementet. Hovedbildet er likevel et system preget av samarbeid, heller enn konflikt.

Endringene i læreplaner er preget av samskaping

Hundrevis av representanter for arbeidslivet har vært trukket inn i arbeidet med nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet baserer seg i avgjørende grad på de fag-lige rådene når de skal finne egnede kandidater til læreplangruppene. I mange fag-områder må disse igjen basere seg på innspill fra opplæringskontorene, som gjerne er de som er nærmest lærebedriftene, der kompetansen finnes.

Også læreplanprosessen ser ut til å ha vært preget av få konflikter når det gjel-der innhold, samtidig som det også her primært er prosedyrer for samarbeid og innflytelse for arbeidslivspartene som har skapt spenninger. I Meld. St. 20 (2012-2013) varslet Kunnskapsdepartementet tiltak for å øke innflytelsen til de faglige rådene på vg3-læreplanene. Dette ble fulgt opp av Utdanningsdirektoratet, men uten at rådene og partene i arbeidslivet var fornøyd. Etter en rekke mindre uenig-heter, misnøye med tidsfrister og med praksisen til representanter for Utdanningsdirektoratet i læreplanprosessen, ble det organisert en «læreplanstreik» i de faglige rådene. Dette ga LO og NHO en mulighet til å bruke sin tyngde som organisasjoner til å forhandle – på vegne av SRY – direkte med Kunnskapsdepartementet. Det ble oppnådd enighet om at «avgjørende innflytelse» skal innebære at de faglige rådene har siste ord på faglig innhold i vg3-planene, mens Utdanningsdirektoratet fortsatt skal bestemme malen planene skal skrives etter. Samtidig er heller ikke operasjonaliseringen av den delte jurisdiksjonen, mellom fagets innhold og læreplanverkets formaliteter, nødvendigvis konfliktfri. En rigid praktisering av de formelle retningslinjene, vil for eksempel kunne tenkes å sette begrensninger for det faglige innholdet.

Nye læreplaner gir potensial for yrkesfaglig spissing

De nye læreplanene i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) inkluderer en rekke nye be-greper som er felles for hele grunnopplæringen, men som får et eget innhold for fagopplæringen. Et eksempel er at nytt kompetansebegrep. De foreløpige erfaring-ene fra implementeringen av læreplanene viser at i det nye kompetansebegrepet er det spesielt refleksjon og kritisk tenkning som fremheves som nytt av program-faglærerne. Det var imidlertid ulike oppfatninger om i hvilken grad elevene hadde forutsetninger til å opparbeide kritisk tenkning og en dyp forståelse av yrkesfaget allerede på vg1, da yrkesfagene er tverrfaglige og komplekse i sin natur. Kritisk tenkning krever faglig modning.

Dybdelæring er et annet sentralt begrep. Mange av programfaglærerne ser dybdelæring som et virkemiddel for tidlig yrkesspesialisering, der det arbeides med tverrfaglige og helhetlige arbeids- og yrkesoppgaver på tvers av programfagene, og ved noen skoler også i samarbeid med fellesfaglærerne. Lærerne på informasjonsteknologi og medieproduksjon mente også at dybdelæring ga elevene mulig-het til å holde seg oppdatert på ny teknologi og utviklingen i faget. Mange og om-fattende kompetansemål, ble sett på som en utfordring for å legge til rette for dybdelæring.

Et mål med fagfornyelsen er å øke yrkesrelevansen for å gi gode fagarbeidere som skal dekke næringslivets økende kompetansebehov. Samtidig er et annet mål å øke gjennomføringen. Disse målene kan dra i samme retning, men intervjuene med lærere, samt elevenes erfaringer fra vg1, peker også på at disse målene må balanseres i det daglige arbeidet i skolen. At lærerne i noen grad opplevede at lærerplanen var mer praktisk rettet, og at dybdelæring kan forstås som tidlig spesialisering, viser at fagfornyelsen kan bidra til å minske avstanden mellom disse to målene. Samtidig peker lærerne på at de nye læreplanene er svært ambisiøse og krevende å få til i elevgrupper med stor variasjon i det faglige grunnlaget.

Strukturelle forhold gjorde implementering av fagfornyelsen krevende

I denne rapporten viser vi at lærerne i etablerte og nye utdanningsprogram har stått overfor ulike utfordringer i det yrkesdidaktiske implementeringsarbeidet. Et problem som ble nevnt var at vg3-planene ikke var klare, og flere av yrkesbetegnelsene i de nye utdanningsprogrammene ikke var ferdig definert, da læreplanene ble innført på vg1 høsten 2020. Dette gjorde det ekstra vanskelig for lærerne å planlegge og tilrettelegge Yrkesfaglig fordypning (YFF), ettersom dette faget byg-ger på kompetansemålene fra vg3.

Koronapandemien skapte også krevende arbeidsforhold for lærerne, og har gjort det vanskelig å oppfylle intensjonene bak fagfornyelsen. Ulike smitteverntiltak og nedstengning av videregående skoler har ført til utfordringer med samarbeidet mellom skole og arbeidsliv om gjennomføring av YFF i bedrift. Det tverrfaglige samarbeidet ved den enkelte skole, og mellom skoler har også vært vanskelig å videreutvikle under pandemien.

En annen faktor som har lagt rammer for hvordan yrkesfaglærerne kunne jobbe yrkesdidaktiske i henhold til intensjonene bak fagfornyelsen, er de store variasjonene i elevenes læreforutsetninger. Lærerne bruker mye tid på å styrke elevenes sosiale kompetanse og deres grunnleggende ferdigheter, mens de samtidig skal tilrettelegge for en fagopplæring av høy yrkesfaglig kvalitet som tilfredsstiller arbeidslivets krav til kompetanse hos framtidige arbeidstakere. Svært mange av lærerne så det i den sammenheng som en utfordring at norskfaget er fjernet fra vg1. De opplever at det er mange elever med språkutfordringer og at uforholdsmessig mye av timene i programfaget gikk med til å oppdatere elever i grunnleggende ferdigheter. Det ble pekt på at man ofte sto i spennet mellom å gi en opplæring som skulle gi et grunnlag for å bli gode fagarbeidere, samtidig som man har et ansvar for å hjelpe elever gjennom videregående opplæring. Dette gjenspeiler et klassisk skille i fag- og yrkesopplæringen.

Elevene opplever seg i liten grad påvirket av fagfornyelsen

Elevene som begynte i videregående høsten 2020 er det første kullet etter fagfornyelsen yrkesfag. De har ikke noe grunnlag for å sammenligne undervisningen før og etter fagfornyelsen, men det er likevel interessant å undersøke hvordan de opp-levde møtet med skolen og i hvilken grad og på hvilken måte de opplever innholdet i undervisningen som relevant. Særlig interessant er det å se elevenes erfaringer i lys av lærernes tolkning av de nye læreplanene. Det kan se ut til at mønstre fra før fagfornyelsen når det gjelder videre utdanningsvalg ser ut til å holde seg. De ele-vene vi intervjuet i informasjonsteknologi og medieproduksjon og i salg, service og reiseliv er mer usikre på om de skal ta fagbrev, og planlegger i større grad å gå til påbygg, sammenlignet med elevene på bygg- og anleggsteknikk.

Det at elevene som er intervjuet har gjennomført sitt første år på videregående midt i en pandemi kan ha påvirket deres videre planer. Smitteverntiltak, karanteneregler og sykefravær har blant annet fått følger for hvor mye elevene har vært på skolen, hvilke muligheter de har hatt til å samarbeide med andre elever og hvilke muligheter de har hatt for å gjennomføre planlagte bedriftsbesøk og praksisperioder i arbeidslivet. Datagrunnlaget i denne rapporten gir ikke grunnlag for å si noe sikkert om hvordan elevenes læring har blitt påvirket av pandemien. Vi kan likevel konkludere med at mange elever har gått glipp av gode muligheter for faglig fordypning gjennom relevant praksis. Fra elevenes ståsted har koronapandemien hatt større betydning enn nye læreplaner og ny tilbudsstruktur for hvordan de har opplevd det første året av yrkesutdanningen.