Bedre livsmestring og sosial inkludering
En behovsanalyse av Blå Kors’ gatenære tiltak og Steg for Steg
- Fafo-rapport 2019:10
- Fafo-rapport 2019:10
Dette er første rapport fra en følgeevaluering av Blå Kors sine gatenære tiltak og rehabiliteringstilbudet Steg for Steg. Evalueringen pågår i perioden 2018–2020. Denne første rapporten er konsentrert om å tydeliggjøre innrettingen av tilbudene, samt å gjøre en behovsanalyse av dem sett i lys av andre tilbud på rusfeltet.
Sammendrag
Dette er den første rapporten fra en følgeevaluering av Blå Kors sine gatenære tiltak og rehabiliteringstilbudet Steg for Steg. Evalueringen pågår i perioden 2018–2020. Blå Kors sine to tiltak er innrettet mot å nå personer i to ulike situasjoner. De gatenære tiltakene er lavterskeltilbud som retter seg mot personer i aktiv rus, ofte med sammensatte utfordringer og en marginalisert livsførsel. Tilbudet Steg for Steg retter seg mot personer som har sluttet å ruse seg. For de gatenære tiltakene er målet å bidra til bedre livskvalitet for den enkelte, motivere til endring, men ikke nødvendigvis rusfrihet. For Steg for Steg er det et eksplisitt mål å bidra til at de som deltar, klarer å leve et rusfritt liv og ha god livskvalitet.
Evalueringen har to overordnede problemstillinger:
- Hvordan bidrar Blå Kors sitt tilbud til å fremme sosial inkludering og bedre livsmestring hos personer med rusproblemer?
- Hvordan utfyller Blå Kors sitt tilbud det offentlige tjenestetilbudet til personer med rusproblemer?
Hensikten med evalueringen er tredelt:
Å tydeliggjøre innrettingen av de to tiltakene – Blå Kors’ gatenære tiltak og Steg for Steg
Vurdering av de to tilbudene i lys av det øvrige (ordinære) tjenestetilbudet innenfor rusfeltet, altså behovet for tiltakene
Vurdering av tiltakenes betydning for gjestenes og deltakernes opplevde livskvalitet
Det skal utarbeides tre rapporter fra evalueringen. Denne første rapporten er konsentrert om å tydeliggjøre innrettingen av tilbudene samt å gjøre en behovsanalyse av tilbudene sett i lys av andre tilbud på rusfeltet. Som en del av behovsanalysen er det utarbeidet en kunnskapsstatus om behovene for tjenester og oppfølging på rusfeltet med utgangspunkt i offentlige dokumenter og forskning. Det er også foretatt et fokusgruppeintervju med et utvalg brukerorganisasjoner på rusfeltet. Rapporten for øvrig baserer seg på casestudier med dokumentstudier, kvalitative intervjuer og observasjon. I denne første rapporten er delen om det gatenære tiltaket i hovedsak konsentrert om tiltaket slik det er innrettet ved Kontaktsenteret i Oslo. Ved tilbudet i Oslo har det blitt utviklet en metodikk for motivasjonssamtaler med gjestene. Hensikten er å skape tro på egen framtid og motivere til endring. Denne metodikken implementeres også ved flere av de øvrige gatenære tiltakene. Denne metodikken og hvordan det samlede motivasjonsarbeidet utøves i praksis, blir utfyllende beskrevet. Det gis i tillegg en kortere presentasjon av tilbudet i Fredrikstad samt en kort skisse av tilbudet ved de øvrige gatenære tilbudene i andre byer. For tiltaket Steg for Steg har vi i denne rapporten gått nærmere inn på tiltaket slik det er praktisert i Kristiansand, Bergen og Oslo. Det er tilbudet i Kristiansand som har vært i drift som individuelt oppfølgingstilbud over lengst tid og følgelig er det mest omfattende caset i denne rapporten. I tillegg gir vi en framstilling og vurdering av tilbudene i Oslo og Bergen. I Bergen har vi intervjuet ansatte innenfor rusfeltet i kommunen og spesialisthelsetjenesten for å få et inntrykk av vurderingen av behovet for denne type tiltak i Bergen.
Noen hovedfunn
Kunnskapsgjennomgangen viser at ensomhet og manglende inkludering i arbeidsliv, aktiviteter, nabolag og vanlig hverdagsliv er en utfordring som går igjen i flere studier om personer med rusproblemer. Gjennomgangen viser at det som er den store utfordringen, er støtte og hjelp til det som kan karakteriseres som innhold i livet, aktivitet, arbeid og et sosialt nettverk. Det å gå fra et liv konsentrert om rusbruk til å etablere et nytt rusfritt liv er en stor endring. Det er behov for å utvikle kompetanse og mestringsstrategier for å fungere i denne nye tilværelsen. Flere studier viser i tillegg betydningen av å styrke den enkeltes tro på egen mestring for å fremme endring.
Behovet for bedre sosial støtte i overgangen særlig fra døgnbehandling til kommunen er et hovedpunkt for både brukerorganisasjonene og ansatte innenfor rusfeltet som er intervjuet i evalueringen. En viktig del av dette er støtte til å bygge hverdagslivskompetanse, nytt innhold i livet og sosial inkludering.
Begge de to tilbudene til Blå Kors er rettet mot områder med store utfordringer: tilbud for å møte de mest utsatte rusmiddelavhengige som ofte har utfordringer på mange områder samtidig, og tilbud til brukere i overgangen fra rusbehandling til et rusfritt liv i sitt eget lokalsamfunn.
Kjernetilbudet i de gatenære tilbudene er matservering og som del av dette tilgang til omsorg og sosialt samvær med andre. Flere tar opp at de blir møtt på en god måte, akseptert, tatt på alvor og ikke minst sett.
Casestudiene viser at utgangspunktet i mat og omsorg gir et grunnlag for å drive motivasjonsarbeid og komme i posisjon til å gi oppfølging av personer som har omfattende levekårsproblemer.
Steg for Steg i Kristiansand, Oslo og Bergen dreier seg om oppfølging av personer som har sluttet å ruse seg og ønsker å leve et rusfritt liv. Det er betydelige forskjeller mellom tilbudene: I Kristiansand har man et omfattende tilbud med egne aktiviteter og en egen Småjobbsentral inkludert i virksomheten Steg for Steg. I Oslo og i Bergen har de ingen egne aktiviteter for deltakerne i regi av Steg for Steg, men vil støtte deltakerne til å delta på aktiviteter og tilbud som finnes i kommunen for øvrig.
Den avgrensede behovsanalysen basert på fokusgruppeintervju med brukerorganisasjoner og ansatte innenfor rusfeltet viser at holdninger og tilnærminger innenfor tjenestene og tilbudene på rusfeltet vurderes som svært viktige. Brukerorganisasjonene framhever tre nøkkelfaktorer: det å møte brukere med respekt, å tro på den enkeltes muligheter og å vise omsorg.
Et moment i behovsanalysen er at likeverdighet og respekt er viktig for å bidra til bedring. Tidgivere må vite at det er viktig å ha respekt for den de møter, og respekt for at endring kan ta tid. Ansatte innenfor rusfeltet i Bergen mener det er viktig å dempe personer som eventuelt går inn i rollen som tidgiver fordi de vil «redde» andre, men framhever betydningen av å møte deltakerne som vanlige mennesker og som gode nok. I likhet med brukerorganisasjonene advarer de mot defineringen av den ene parten som hjelper og den andre parten som noen som skal hjelpes.
Betydningen av tid er et tema som er nevnt i mange sammenhenger i intervjuene. Det gjelder både tid til å bygge relasjon, tid til å gi individuell oppfølging og aksept av at endring tar tid. Mangel på tid i de ordinære tjenestene blir vurdert som en begrensende faktor for god oppfølging.
Å bli møtt med respekt og tatt på alvor blir i casestudiene framhevet som viktige kvaliteter ved Blå Kors sine tilbud. Tid framstår som en sentral dimensjon i studiene av begge tiltakene. Tilbudene oppleves som å ha mer tid enn de ordinære helse- og velferdstjenestene: tid til å se den enkelte, tid til å skape en relasjon, tid til oppfølging – men også tid i form av respekt for at endring tar tid.
Tidgiverne er en betydelig ressurs i både de gatenære tilbudene og i Steg for Steg. Tidgiverne fører til at det er flere mennesker som har tid og mulighet til å følge opp den enkelte gjest eller deltaker. Funksjonen for tidgiverne i de to tiltakene er noe ulik: Å være en støttespiller og en å gjøre aktiviteter og vanlige ting med er den viktigste funksjonen i Steg for steg. I de gatenære tiltakene er det mange som er involvert i praktiske oppgaver, matlaging og servering i kafeene, og de er også involvert i motivasjonsarbeidet ved Kontaktsenteret i Oslo.
Det er forskjeller mellom hvem som er tidgivere i de ulike tilbudene. Ved det gatenære tilbudet på Kontaktsenteret i Oslo har flere av tidgiverne ulike former for erfaringskompetanse. Også flere av tidgiverne i Steg for Steg i Bergen har ulike former for erfaringskompetanse. Dette er ikke tilfelle i Steg for Steg i Kristiansand og i Oslo eller ved det gatenære tilbudet Varmestua i Fredrikstad.
Det er mye kunnskap om verdien av erfaringskompetanse i oppfølgingen av personer med rusproblemer. I denne sammenhengen er det likevel viktig for Blå Kors å reflektere over når det å ha erfaringskompetanse er en ressurs, og når man kanskje bør være særlig opptatt av å inkludere tidgivere med hverdagslivskompetanse som fremste ressurs.
Å lage tilbud som kun baserer seg på sterk involvering av tidgivere, kan være sårbart. Ansatte kan representere kontinuitet og sikre en plattform av kvalitet og forutsigbarhet i tilbudene. Evalueringen viser at det er behov for kontinuerlig refleksjon over hvilken rolle tidgivere skal ha i tilbudene, kriterier for å være tidgiver og systemer for opplæring og oppfølging av tidgivere.
I tiltak hvor man inkluderer mange tidgivere med erfaringskompetanse, er det viktig å reflektere over når går dette over til å være en ulønnet ansatt heller enn en tidgiver. I forlengelsen av dette kan Blå Kors også reflektere over hvordan de kan utvikle tilbud som støtter personer med erfaringskompetanse videre i en eventuell prosess mot inkludering i arbeidslivet.
Om de gatenære tilbudene og tiltaket Steg for Steg skulle oppsummeres i tre nøkkelbegreper, ville det være omsorg, endring og sosial inkludering. De gatenære tilbudene tilbyr omsorg gjennom mat og trygghet. Dette skaper en posisjon for å etablere en tillit mellom de som er tidgivere og ansatte i tilbudene, og gjestene. Nettopp denne posisjonen gir mulighet for videre motivasjonsarbeid for å skape tro på endring og mulighet til bedre livsmestring og sosial inkludering. I Steg for Steg spisses innsatsen mot å støtte personer i deres livsendring mot et rusfritt hverdagsliv og bedre sosial inkludering.
-
Publisert: 9. august 2019
-
Ordrenr. 20707
Fafo-forskere
Prosjekt
Oppdragsgiver
- Blå Kors