Hvor finner vi hovedaktørene i norsk voksenopplæring? I arbeidslivet, skoleverket, opplysningsorganisasjonene eller andre steder?
Hvilke opplysningsorganisasjoner dominerer de ulike opplæringsfeltene? Organisasjonene etter målsettinger. Organisasjonene etter fagområder og volum.
Hvem er opplæringen rettet inn mot? Deltakere etter kjønn og tidligere utdanning.
Hva slags type opplæring gir organisasjonene? Tema/emne, nivå, omfang/mengde.
Hvordan er opplæringen organisert? Læremåte og bruk av lærekrefter. Systematisering i moduler i forhold til annen intern eller ekstern opplæring. Bruk av ulike dokumentasjonsformer.
Disse spørsmålene utgjør rapportens empiriske fundament. Underveis knyttes de til problemstillinger som:
Hvordan er organisasjonenes tilbud sett i forhold til generelle behov for voksenopplæring i Norge i 1990 åra? Bidrar organisasjonene til utjevning av utdanningsforskjellene i Norge?
Virker organisasjonenes opplæringstilbud som: Supplement til skoleverket, men med de samme mål; alternativ til skoleverket, og med andre mål?
Hvor står organisasjonenes opplæringstilbud i forhold til: Egne målsettinger, lov om voksenopplæring, folkeopplysningsidealene, kommersiell markedsfilosofi?