Vaksinering i voksen alder

Ett viktig funn er behovet for tydelige retningslinjer, ikke bare for ansvar lokalt, men også for utførelse – når, hvordan og av hvem vaksinering skal gjøres. Dette finnes for kikhostevaksinering av gravide, men det finnes så langt ikke for sesongvaksinering av gravide og for de som er 65 år og eldre. Vi finner svært lite vaksinemotstand blant målgruppene og hos helsepersonell. Vi finner imidlertid en god del vaksinenøling. Skapt av erfaringer med bivirkninger og kost-nytte-betraktninger knyttet til risikoen for å bli syk. I tillegg: tendenser til det vi har kalt et oppslutningshierarki, der enkelte vaksiner gjennomgående forstås som mindre problematiske enn andre. Dette oppslutningshierarkiet er også initiert av en bekymring for at det kan bli for mye vaksinering. Særlig i gruppen 65 pluss er tilliten til egen fastlege stor. De vil gjerne ha klar beskjed. Mens gravide vil bli sett og møtt i sine bekymringer på helsestasjonen.

Sammendrag

I denne rapporten presenterer vi funn fra et forskningsprosjekt der tema er vaksinering i voksen alder. Prosjektet har hatt oppmerksomheten rettet mot to målgrupper: gravide og de som er 65 år og eldre. Ambisjonen var å identifisere hva som hemmer og hva som fremmer anbefalt vaksinering i disse målgruppene. Antakelsen var at flere faktorer kunne påvirke dette: Organisering av vaksinearbeidet i kommunene, de som setter vaksiner sine holdninger og praksiser – og holdninger og praksiser blant individer i de to målgruppene. Derfor har vi gjennom individuelle intervjuer og gruppeintervjuer undersøkt hvordan kommuner organiserer arbeidet, helsepersonells holdninger og praksiser i møte med brukere og i forhold til egen vaksinering, og i tillegg hvordan gravide / kvinner som nylig har født og personer over 65 år vurderer vaksinering. Datainnsamlingen er gjort i sju kommuner/bydeler, og de er valgt basert på beliggenhet, antall innbyggere og vaksinasjonsdekning.

Hovedfunn

Kikhostevaksinering av gravide ble iverksatt fra 1. mai 2024. Dette er gjort til del av Barnevaksinasjonsprogrammet og det er forskriftsfestet at det er Helsestasjonstjenesten som skal informere om og tilby kikhostevaksine til gravide som del av den ordinære svangerskapsomsorgen. Vi finner da også at dette arbeidet i våre casekommuner i hovedsak gjøres slik forskriften sier. Vi finner at jordmødre i starten var noe skeptiske til en ekstra arbeidsoppgave, men at dette raskt har etablert seg som en integrert del av svangerskapsomsorgen. Gravide informeres tidlig i løpet og vaksine settes i uke 24. Gjennom denne forskriftsfestede ansvarsplasseringen øker sjansene for at alle gravide nås på samme vis med informasjon og tilbud. Vi finner da også at kikhostevaksinen prioriteres blant de som nylig har født og som inngår i vårt intervjumateriale. Rutinene kommuniserer til gravide at dette er viktig, og helsepersonell har en tydelig ramme for arbeidet de skal utføre.

Influensa- og koronavaksine er også anbefalt gravide, og det gjelder også for de som er 65 år og eldre. Men det finnes ikke tilsvarende organisatorisk struktur for disse vaksinene, ei heller for pneumokokkvaksine som også er en anbefalt vaksine for de over 65 år. Dermed er det langt på vei opp til den enkelte kommune hvordan arbeidet skal gjøres. Hvor mye og hvordan fastlegene skal være involvert i arbeidet, er i hovedsak opp til dem. Kommuner og bydeler synes ikke å legge til grunn at de har et oppdrag med å informere om vaksinering, slik de hadde under pandemien. Informasjonskampanjer er sjeldne i kommuner vi har besøkt, men der det gjennomføres massevaksinering hver høst – primært av sesongvaksiner – gis dette stor oppmerksomhet, også når det gjelder informasjon. Sesongvaksiner er heller ikke omgitt av en satt prispolitikk, noe som gir forskjeller i pris både innad i og mellom kommuner/bydeler.

Helsepersonell har stort sett vaksinering som en nokså liten del av sitt ansvarsområde, hvis de da ikke er tillagt et særskilt ansvar lokalt for å holde seg oppdatert på aktuelle vaksiner. Da blir de en slags superbrukere på vaksinering som annet helsepersonell kan forholde seg til og spørre. Det finnes en implisitt forventning om at helsepersonell lar seg vaksinere. Vi finner at det gjør de ofte, men langt fra alltid. Dette skyldes i enkelte tilfeller holdninger, mens andre ganger handler det om forholdet mellom kost og nytte – de regner ikke med å bli så syke hvis de skulle få influensa eller Covid-19.

Blant helsepersonell er det mange som synes det vanskelig å diskutere vaksiner med brukere som har mange kritiske spørsmål eller som utfordrer helsepersonells profesjonelle tilnærminger ved å be om råd fra dem som privatpersoner. Flere nevner at de savner drøftinger med kollegaer av hvordan slike henvendelser kan håndteres og besvares.

Helsepersonell erfarer lite direkte vaksinemotstand i målgruppene. Dette erfarer vi også i intervjuer i målgruppene. Vi ser imidlertid at det påvirker praksiser dersom vaksinen det gjelder møtes med positive forventninger og holdninger. Her finner vi at institusjonelle forhold – jamfør kikhostevaksinen – også kan påvirke holdninger, ved at måten dette gjøres på signaliserer viktighet. Og vi finner at det både i de to målgruppene vi har undersøkt og hos helsepersonell synliggjøres tendenser til det vi kan kalle et oppslutningshierarki, der vaksiner rangeres etter hvor viktige/bra brukerne finner dem. Kikhostevaksinen er på toppen hos gravide og de som nylig har født, mens influensavaksinen er på topp hos de om er 65 år og eldre. Dette siste er det flere grunner til, som både har med fravær av erfarte bivirkninger og kost-nytte-analyser å gjøre. Blant gravide og de som nylig har født er det også en alderskomponent; de mener de tåler en influensa eller runde med Covid-19. Forekomsten av et oppslutningshierarki tolker vi som et resultat av at brukere rett og slett synes det blir mange vaksiner.

Vi finner høy tillit til helsepersonell, særlig fastleger (hos de som er 65 år og eldre) og helsesykepleiere og jordmødre (blant de som nylig har født). Men mens de eldste ønsker tydelige beskjeder fra fastlegen, ønsker de som nylig har født at helsepersonell møter dem i deres bekymringer, og at de blir sett og trukket med i resonnementer om vaksinering.