Videreutdanning og mobilitet på arbeidsmarkedet

Rapporten inneholder resultater fra et prosjekt der vi bruker survey- og registerdata til å analysere utbredelse og konsekvenser av videreutdanning i Norge. Surveydataene kommer fra Lærevilkårsmonitoren (LVM), som er en årlig tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Registerdataene er blant annet hentet fra utdannings- og sysselsettingsregisteret, og er koblet til surveydataene via krypterte personnummer. Resultatene viser at målefeil i Lærevilkårsmonitoren har ført til dårlig samsvar mellom survey- og registerdata i enkelte årganger i perioden 2010-2019. Vi finner det lite sannsynlig at utvalgsfeil (at bortfall av respondenter er systematisk relatert til formell videreutdanning) har hatt særlig betydning for avviket mellom survey- og registerdata.

Vi demonstrerer hvordan det å kombinere survey- og registerdata gir rikere analysemuligheter enn hva man oppnår ved å bruke datakildene hver for seg, f.eks. for å gjennomføre relevante sensitivitetstester av analyseresultater og konstruere detaljerte og relevante mål som kan brukes i analyser. Vi bruker også registerdata fra utdannings- og sysselsettingsregisteret til å følge respondentene i Lærevilkårsmonitoren over tid. Slike data kan være nyttige for bedre å forstå deltakelse i formell videreutdanning, og sammenhengen mellom videreutdanning og ulike former for arbeidsmarkedsmobilitet.

Våre resultater viser at egenskaper ved jobben, som f.eks. hvilken næring man jobber innenfor, og egenskaper ved personen, som familieforhold og utdanningshistorikk, har betydning for hvor lang tid det tar før en nyansatt deltar i formell videreutdanning. Vi finner videre at når ansatte har deltatt i formell videreutdanning, så øker sannsynligheten for å bytte jobb, bytte yrke og/eller bytte næring. Sammenhengen mellom formell videreutdanning og økt jobbmobilitet ser imidlertid ut til å være betydelig svakere for ansatte som blir økonomisk kompensert for å delta i formell videreutdanning.

Siden registerdata er fulltellingsdata gir slike data muligheter til å gjennomføre mer detaljerte analyser av undergrupper av sysselsatte. Vi har utnyttet dette til å undersøke sammenhenger mellom videreutdanning og mobilitet på arbeidsmarkedet for spesifikke yrkesgrupper (lærere, sykepleiere og ingeniører). Lærere, sykepleiere og ingeniører er forskjellige både med hensyn til person- og jobbegenskaper og gruppene er også forskjellige med hensyn til hvor vanlig det er å ta ulike typer videreutdanning. For eksempel vender ingeniører raskere tilbake til utdanningssystemet for å ta mer langvarig utdanning (typisk en mastergrad), mens videreutdanning for lærere og sykepleiere oftere består av kortere kurs. Det er dessuten forskjeller mellom gruppene når det gjelder jobb- og yrkesmobilitet. For eksempel hadde ingeniører langt høyere risiko for å bli arbeidsledige, og ingeniører er også mer tilbøyelige til å bytte yrke, enn lærere og sykepleiere i perioden vi ser på.

Lærere som er omfattet av de nye kompetansekravene for undervisning (lærere som ble ansatt etter 1.1.2014) er både raskere til å starte på videreutdanning og mindre tilbøyelige til å bytte jobb enn andre. Vi finner imidlertid også at lærermangel på skolene, som ofte vil ha sammenheng med hvor mange lærere som deltar i videreutdanning, fører til at lærere bruker lenger tid på å starte på videreutdanning. I analysen av sykepleiere finner vi at det å få barn etter at man har startet å jobbe som sykepleier ofte fører til at man utsetter videreutdanning, særlig hvis man jobber på sykehus. Sykepleiere som får barn er også mer tilbøyelige til å bytte jobb, men dette gjelder først og fremst sykepleiere som jobber på sykehus og i mye mindre grad sykepleiere som jobber i annen helse- og omsorgsvirksomhet. Til slutt finner vi at oljeprisfallet i 2014 antakelig har påvirket både videreutdanning og jobbmobilitet blant ingeniører. Særlig petroleumsingeniører ble mer tilbøyelige til å starte på videreutdanning etter 2014, og de bruker også lenger tid på å bytte jobb etter 2014 enn de gjorde før 2014.