Endringer i arbeidsoppgaver og ny teknologi krever livslang læring. Voksnes deltakelse i det formelle utdanningssystemet for å få etter- og videreutdanning, er som regel avhengig av et godt samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningssystemet. I Hovedavtalen mellom LO og NHO er kapittelet om kompetanseutvikling viet til etter- og videreutdanning. Den viser til at det er bedriftens ansvar i samarbeid med de ansatte å foreta kompetansekartlegging og initiere eventuelle tiltak.
Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling, mens videreutdanning omfatter formell kvalifisering for nye oppgaver i og utenfor bedriften. Arbeidsmiljøloven har regler om rett til utdanningspermisjon. Samtidig er støtte til livsopphold en utfordring for mange arbeidstakere som trenger og ønsker å ta mer utdanning.
Selv om det investeres mye i kompetanseutvikling, er Norge, ifølge produktivitetskommisjonen, i ferd med å miste forspranget til land som har satset på utdanning og livslang læring de siste årene. Det er derfor stor politisk oppmerksomhet rundt dette området. En annen viktig problemstilling er at det ifølge Lærvilkårsmonitoren er de med høyere utdanning som i størst grad etterspør mer utdanning og opplæring, mens en del med mindre utdanning i mindre grad etterspør slik opplæring. Fafo har blant annet kartlagt hvordan bestemmelsene i tariffavtalene praktiseres. Noen tariffavtaler har bestemmelser om egne etter- og videreutdanningsfond, og bruken av disse er også kartlagt. Hvordan partene på arbeidsplassene generelt samarbeider om kompetanseutvikling, er et viktig forskningsfelt for Fafo. På dette området arbeider Fafo blant annet med evalueringen av trepartsbransjeprogrammet «Lære hele livet», som er et viktig virkemiddel innenfor kompetansepolitikken.
Forskere
-
Kontaktperson:
