Forskningsprosjekt om helse- og omsorgssektoren tar fraværsprediksjon inn i bemanningsplanene slik at behovet for å leie inn ekstravakter reduseres til et minimum. Målet med slike bemanningsplaner er å sikre kontinuitet i tjenestene ved å kunne benytte fast ansatte med riktig kompetanse og høy tilstedeværelse. Prosjektet vil vi dokumentere hvor langt kommuner og helseforetak har kommet, og hvilke erfaringer de har med turnuser som kan redusere bruken av vikarer når fast ansatte har fravær. Metode: Kvalitative intervjuer ved seks tjenestesteder og survey til ledere.

Fafo gjennomfører et forskningsprosjekt om mesterbrevets rolle i arbeidslivet og i utviklingen av kompetanse i samfunnet. Prosjektet skal gi informasjon om det norske mesterbrevets rolle sammenlignet med andre europeiske land. Det skal også gi kunnskap om hva mesterbrevet betyr for den enkelte og i hvilken grad mesterbrevet har gitt grunnlag for nye bedriftsetableringer og for inntak av lærlinger.

I dette prosjektet drøfter vi spørsmål knyttet til digitalisering og ansattes personvern, og i hvilken grad tillitsvalgte involveres når virksomhetene innfører ny digital teknologi som kan bidra til økt kontroll og overvåking av ansatte. Spørsmålene er sett i lys av regelverket på området., og med vekt på reglene om tillitsvalgtes medvirkning i arbeidsmiljøloven og hovedavtalene.

Regjeringen har lagt fram forslag til endringer i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Formålet med prosjektet er å kartlegge virkningene av de nye bestemmelsene og vurdere hvilke konsekvenser endringene får for arbeidstakere, virksomheter, på arbeidsmarkedet og for samfunnet i stort. Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse.

Dette prosjektet skal identifisere beste praksis og bidra i arbeidet med å forbedre transnasjonalt samarbeid om håndheving av reguleringer for utstasjonerte arbeidstakere. Målet er også å bidra med kunnskap til arbeidet i European Labour Authority (ELA). Fafo vil samarbeide med arbeidstilsynene i Norge, Danmark, Island, Latvia, Estland, Litauen og Finland. Partene i arbeidslivet vil også bli involvert i forbindelse med prosjektet. Arbeidet skal gjennomføres ved hjelp av dokumentanalyse, intervjuer og workshops og resultatene skal formidles på seminarer.

Formålet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om hvordan ulike lands modeller for å håndheve arbeidsrettslige reguleringerer er bygget opp og hvordan de fungerer. Dette skal gjøres gjennom å beskrive og sammenligne de nasjonale modellene i ulike europeiske land. Prosjektet er ledet av britiske Resolution Foundation og resultatene av prosjektet skal bidra til en større forståelse av hvordan en alternativ håndhevingsmodell kan se ut i Storbritania.

Dette prosjektet vil dokumentere rollen til og arbeidsformene i Arbeidstilsynet. Videre vil vi utrede aktiviteter til interne og eksterne forebyggende tjenester som støtter etterlevelse og fremmer HMS, og til slutt beskriver vi samspillet mellom disse to

Beskriver omfang, kostnader, begrunnelser og effekter av ulike former for vikarbruk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten.

For arbeidsgivere og virksomheter kan det være avgjørende at arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold, for eksempel for å unngå farlige situasjoner og ulykker. Likevel viser det seg å være risikabelt for arbeidstakere å si fra om bekymringer sine eller varsle. Ledere og eiere kan ha sterke interesser i å skjule informasjonen.

OGT kartlegger muligheter for rettferdig omstilling, gjennom deltagende forskning med relevante interessentgruppe fra næringsliv, sivilsamfunn og myndigheter i Storbritannia, Danmark og Norge. Prosjektet ledes av Stockholm Environmental Institute (SEI) og Climate Strategies. 

Det norske forsknings-teamet, ledes for tiden av FNI i samarbeid med Fafo.