Formålet med evalueringen er å generere kunnskap om effektene av det nasjonale «Labour Intensive Infrastructure Programme» i Jordan, med særlig fokus på hvordan programmet er med på skape fredelig sameksistens mellom jordanere og syriske flyktninger.

2020 og 2021 har norsk arbeidsliv stått ovenfor større utfordringer enn på mange tiår. De fleste virksomheter har måttet gjøre større og mindre tilpasninger av driften, og nedstengningen i mars 2020 førte til tosifrede arbeidsledighetstall.

Prosjektet NEUROLIFE kartlegger erfaringer med og perspektiver på levekår, deltakelse og offentlige tjenester hos ungdom og unge voksne med nevroutviklingsdiagnoser. De mest sentrale nevroutviklingsdiagnosene er ADHD, Autisme og Tourette Syndrom. Uforholdsmessig mange unge voksne med disse diagnosene strever psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk, og de offentlige tjenestene evner i dag bare i begrenset grad å bidra til å redusere disse belastningene.

Uten godkjent utdanning har mange arbeidsinnvandrere i en årrekke jobbet som ufaglærte. En godkjenningsordning hadde derfor vært etterspurt i flere år, blant annet fra partene i arbeidslivet, da den ble igangsatt i 2016. NOKUT ble satt til å forvalte ordningen.

Fafo skal gjennomføre en undersøkelse blant et representativt utvalg av ungdom mellom 16 og 25 år. Målet er å få kunnskap om unges ambisjoner og meninger. Temaer er utdanning, yrkesvalg, holdninger til fagbevegelse og sentrale politiske spørsmål.

Hvordan har EUs østutvidelse og teknologiske endringer påvirket lokalisering, arbeidsdeling og strømmene av arbeidskraft og investeringer mellom ulike regioner og ledd i produksjonskjedene? Det er ett av spørsmålene som Fafo og Institutt for samfunnsforskning – i samarbeid med forskere fra fem land – skal besvare gjennom prosjektet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd

Prosjektet vurderer virkningen av COVID-19-pandemien i tre arabiske stater: Irak, Jordan og Libanon. Evalueringene vil bidra til forståelsen av omfanget av krisen og noen av de presserende problemene og bekymringene som arbeidstakere fra forskjellige samfunnslag møter, for eksempel sysselsettingsstatus, inntektskilde, forbruk og fattigdom. Resultatene vil bidra til designe tiltak som imøtekommer arbeidernes behov.

Prosjektet vil prøve ut en metode for å beregne omfanget av menneskehandel i Norge og bidra til bedre regionale og internasjonale estimater ved å delta i arbeidet til FNs kontor for narkotika og organisert kriminalitet (UNODC) med å utvikle Multiple Systems Estimation (MSE) i ulike land og regioner. Det finnes i dag ingen slike pålitelige beregninger av menneskehandel i Norge og det er stor etterspørsel etter pålitelig statistikk på området. MSE er en variant av såkalt fangst-gjenfangst, eller capture-recapture-metode, som UNODC har tilpasset data om menneskehandel.

UDI ønsker bistand til en analyse av hvordan det kan legges til rette for at Norge kan tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland (land utenfor EU og EØS).

Det skal utvikles en eller flere modeller for utprøving av stipend til fagarbeidere. Modellen(e) skal kunne implementeres og effektevalueres, fortrinnsvis gjennom et randomisert kontrollert forsøk (RCT).