Skip to main content

Kunnskap om parolene 1. mai

Del 2: Internasjonal solidaritet, EU/EØS og sosial dumping og yrkesfagene

Foto: GGAADD / Wikimedia Commons

Fafo forsker på en rekke av temaene som løftes fram på arbeidernes dag. Her følger en oversikt over ressursene vi kan tilby for å forstå mer av bakgrunnen for slagord og paroler.

1. mai-togene, om de er analoge eller digitale, preges gjerne av paroler. Dette er faner med egne budskap man kan velge å marsjere under. Arbeidslivet vil naturlig nok stå sentralt, men også tema som gjelder sosiale rettigheter, velferd og internasjonale spørsmål går ofte igjen – altså Fafos kjernetema.

Vi presenterer her noen av de mest sentrale temaene som går igjen på 1. mai-parolene, med en guide til hvor vi kan bistå deg i å lese, titte og lytte deg opp til mer kunnskap om temaet.

Se også del 1 – Arbeidstid, faste stillinger og velferdsstaten.


4. Internasjonal solidaritet

Foto: Scossargilbert/Wikimedia CC 2.0

Internasjonal solidaritet var allerede fra begynnelsen på slutten av 1800-tallet en grunnleggende bestanddel av 1. mai. Arbeiderbevegelsen ble raskt internasjonalt orientert, både organisasjonelt og tematisk, gjennom å kjempe for mer eller mindre de samme sakene i ulike land.

Å avgrense denne tematikken er selvsagt vanskelig, men for Norge anno 2021 kan man grovt dele 1. mai-parolene inn i helt internasjonale spørsmål som atomvåpen, nedrustning og krig/fred, konkrete konflikter som Israel-Palestina, og omsorg for flyktninger og sårbare migranter som kommer til Norge.

Fafo har en egen forskergruppe som forsker på internasjonale spørsmål.

Foto: Scossargilbert / Wikimedia

Rapporter og notater


Arrangementer med video


5. EU, EØS, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

GGAADD, CC BY-SA 2.0 / Wikimedia Commons. Bildet er beskåret.

EØS-avtalen, som er den mest omfattende avtalen Norge er med i, trådte i kraft i 1994. Gjennom EØS-avtalen har Norge overtatt hele EU-retten på blant annet arbeidslivets område.

Norges tilknytting til EU gjennom EØS-avtalen er et tilbakevendende tema for debatt i fagbevegelsen og samfunnet for øvrig. Dette handler gjerne om balansen mellom nasjonal selvråderett og EUs reguleringer. Særlig ved innføringen av nye direktiver kan konflikten blusse opp igjen.

Norges handlingsrom innenfor EØS-avtalen er også et tilbakevendende tema.

Tross opphetet debatt, vedblir EØS-avtalen å ha støtte blant et flertall av vanlige nordmenn så vel som politikere.

Særlig siden EU-utvidelsen i 2004 har arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og useriøsitet har vokst til en stor bekymring i Norge. Forskjellene i lønnsnivå mellom Norge og de nye medlemslandene medførte muligheter for å utnytte arbeidsinnvandrere som søkte seg til Norge for å tjene mer penger enn de ville ha gjort i hjemlandet.

Ved siden av konsekvenser utnytting ofte har for arbeidsinnvandrerne selv, medfører det også lønnspress overfor andre arbeidstakere i samme bransje, samt konkurransevridning som går på bekostning av seriøse bedrifter som følger alle regler og normer. En rekke mottiltak har blitt innført, men problemene rapporteres fremdeles som relativt store i deler av arbeids- og næringslivet.

FOTO: GGAADD / Wikimedia Commons

Rapporter og notater


Arrangementer med video

Kjapt og enkelt om EU, EØS, sosial dumping og a-krim

Fafo Østforum ha en egen nyhetstjeneste med daglige oppdateringer om arbiedsinnvandring. I tillegg er det utarbeidet en rekke faktasider om sentrale overordnede tema, samt egne faktaflak om mer spesifikke tema.

På Arbeidslivet.no er særlig to samletema aktuelle: arbeidsinnvandring og EU og EØS. et eget samletema.

Vi har en egen intro-artikkel med tall-oversikt over utviklingen.


6. Yrkesfagene

GGAADD, CC BY-SA 2.0 / Wikimedia Commons. Bildet er beskåret.

Fagopplæringen er en del av utdanningssystemet. Læringen skjer dels i skolen, og dels i bedrift.

Fagopplæringen leder fram til et fagbrev. Dette utgjør en formell yrkesfaglig kompetanse på videregående skole-nivå.

Fagopplæring er ikke bare en del av utdanningssystemet. Det er også en måte for bedriftene å utvikle kompetanse i arbeidslivet på. Læringen i bedrift er systematisert og gir formell kompetanse.

Lærlingordningen gir bedriften et betydelig ansvar for at lærlingen får en opplæring som gjør ham/henne i stand til å ta fagbrev. Som lærling er man ansatt i lærebedriften, og ikke kun en utplassert elev som skolen har ansvar for.

Omtrent halvparten av alle søkere til videregående skole søker seg til et yrkesfag.

Frafall vekker bekymring. Tross høye søkertall, er det en liten andel per kull som har fullført og bestått et yrkesfag innen fem år etter at de startet.

De øvrige har enten gått over til studieforberedende utdanningsprogram underveis og har lyktes med å fullføre med studiekompetanse, eller har verken fullført yrkesfag eller studieforberedende program innen fem år.

Betydningen av yrkesfagene er det få som snakker ned, men rekrutteringen innen enkelte sentrale fagutdanninger er lavere enn behovet.

FOTO: GGAADD / Wikimedia Commons

Rapporter og notater


Arrangementer med video