EØS-avtalen, som er den mest omfattende avtalen Norge er med i, trådte i kraft i 1994. Gjennom EØS-avtalen har Norge overtatt hele EU-retten på blant annet arbeidslivets område.

Norges tilknytting til EU gjennom EØS-avtalen er et tilbakevendende tema for debatt i fagbevegelsen og samfunnet for øvrig. Dette handler gjerne om balansen mellom nasjonal selvråderett og EUs reguleringer. Særlig ved innføringen av nye direktiver kan konflikten blusse opp igjen.

Norges handlingsrom innenfor EØS-avtalen er også et tilbakevendende tema.

Tross opphetet debatt, vedblir EØS-avtalen å ha støtte blant et flertall av vanlige nordmenn så vel som politikere.

Særlig siden EU-utvidelsen i 2004 har arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og useriøsitet har vokst til en stor bekymring i Norge. Forskjellene i lønnsnivå mellom Norge og de nye medlemslandene medførte muligheter for å utnytte arbeidsinnvandrere som søkte seg til Norge for å tjene mer penger enn de ville ha gjort i hjemlandet.

Ved siden av konsekvenser utnytting ofte har for arbeidsinnvandrerne selv, medfører det også lønnspress overfor andre arbeidstakere i samme bransje, samt konkurransevridning som går på bekostning av seriøse bedrifter som følger alle regler og normer. En rekke mottiltak har blitt innført, men problemene rapporteres fremdeles som relativt store i deler av arbeids- og næringslivet.

Fagopplæringen er en del av utdanningssystemet. Læringen skjer dels i skolen, og dels i bedrift.

Fagopplæringen leder fram til et fagbrev. Dette utgjør en formell yrkesfaglig kompetanse på videregående skole-nivå.

Fagopplæring er ikke bare en del av utdanningssystemet. Det er også en måte for bedriftene å utvikle kompetanse i arbeidslivet på. Læringen i bedrift er systematisert og gir formell kompetanse.

Lærlingordningen gir bedriften et betydelig ansvar for at lærlingen får en opplæring som gjør ham/henne i stand til å ta fagbrev. Som lærling er man ansatt i lærebedriften, og ikke kun en utplassert elev som skolen har ansvar for.

Omtrent halvparten av alle søkere til videregående skole søker seg til et yrkesfag.

Frafall vekker bekymring. Tross høye søkertall, er det en liten andel per kull som har fullført og bestått et yrkesfag innen fem år etter at de startet.

De øvrige har enten gått over til studieforberedende utdanningsprogram underveis og har lyktes med å fullføre med studiekompetanse, eller har verken fullført yrkesfag eller studieforberedende program innen fem år.

Betydningen av yrkesfagene er det få som snakker ned, men rekrutteringen innen enkelte sentrale fagutdanninger er lavere enn behovet.