Plattformmediert arbeid i Norge

Med utgangspunkt i tidligere forskning og intervjuer med plattformselskaper, plattformarbeidere, arbeidslivets parter og statlige etater, beskriver rapporten kjennetegn ved plattformarbeidernes arbeids- og oppdragsforhold, aspekter ved deres helse, miljø og sikkerhet samt plattformselskapenes bruk av algoritmebasert styring og kontroll.

Temaet for rapporten er karakteren og omfanget av plattformmediert arbeid i det norske arbeidslivet. Begrepet «plattformmediert arbeid» beskriver arbeid som organiseres via digitale plattformer. Det siste tiåret har vi sett fremveksten av plattformselskaper både nasjonalt og internasjonalt. Plattformselskaper bruker digital teknologi til å formidle arbeidsoppdrag som hjemlevering av mat, drosjeturer, renhold i private hjem, barne- og dyrepass, besøksvenner, vaktmestertjenester, grafiske designtjenester, digitale legetjenester og IT-tjenester. Fellestrekket er at arbeidet stykkes opp i avgrensede oppdrag som utføres på etterspørsel av kunden, og at plattformarbeiderne har en viss fleksibilitet i når og hvor mye de ønsker å jobbe. Plattformarbeiderne er typisk selvstendige oppdragstakere, frilansere eller har enkeltpersonforetak uten egne ansatte.

Plattformmediert arbeid har først og fremst etablert seg i bransjer preget av lav organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, der provisjonsbetaling allerede er utbredt og en stor andel er selvstendig næringsdrivende. I rapporten går vi i dybden av tre segmenter der plattformmediert arbeid har fått særlig fotfeste: hjemlevering av mat og drosjetjenester, tjenester rettet mot private hjem og kunnskapsintensive tjenester. Vi har undersøkt kjennetegn ved arbeids- og oppdragsforholdene og vurderinger av hvorvidt det foreligger arbeidstakerforhold. Rapporten drøfter plattformselskapenes bruk av algoritmebasert styring og kontroll samt aspekter ved plattformarbeidernes helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Funnene er basert på en gjennomgang av tidligere forskning, intervjuer med partene i arbeidslivet, statlige etater samt plattformselskaper og plattformarbeidere. Analysene av endringer i omfang av plattformselskaper som opererer i Norge er basert på en oppdatering av en kartlegging gjennomført av Fafo i 2017.

Det er moderat vekst i omfanget av plattformmediert arbeid i Norge siden 2017. Vi finner til sammen 71 plattformselskaper som opererer i Norge i dag. Det har vært en økning på 20 plattformselskaper de siste syv årene. Veksten har i stor grad skjedd innen tjenester rettet mot private hjem. Plattformarbeidere i Norge utgjør imidlertid ikke en stor andel av den samlede arbeidsstyrken, og det er få personer i Norge som har slikt arbeid som hovedinntekt.

Plattformmediert arbeid i Norge er preget av heterogenitet. Det er stor variasjon i tjenestene som formidles, markedene de opererer i, organisering og tildeling av arbeidsoppdragene og karakteren av selve arbeidet. Variasjonen spenner fra sykkelbud og besøksvenner for eldre, der hvert arbeidsoppdrag strekker seg fra 15 minutter til et par timer, til IT-oppdrag ute hos kunder over perioder på opptil et år. Tilsvarende oppleves arbeidet svært ulikt for de som utfører det. Graden av sårbarhet og autonomi avhenger blant annet av hvorvidt slikt arbeid er et selvstendig valg eller grunnet mangel på andre muligheter, om det er midlertidig, utgjør en bi- eller hovedinntekt, og om det er risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsvilkårene tenderer generelt til å være dårligere blant plattformmediert arbeid innen hjemlevering av mat og drosje, der også inntekten er lavere, særlig sammenlignet med kunnskapsintensive tjenester. Tjenester rettet mot private hjem preges av store variasjoner, både med hensyn til arbeidsvilkår og inntektsnivå.

Rapporten viser at de fleste selskapene opererer med kontrakter hvor de som utfører arbeidet formelt er klassifisert som frilansere eller selvstendige oppdragstakere. De faktiske arbeids- og oppdragsforholdene kan imidlertid skille seg fra de formelle. Det er i praksis stor variasjon når det gjelder plattformenes styring, ledelse og kontroll av arbeiderne. Undersøkelsen viser at alle plattformene har en viss form for styring og kontroll, også der de er bevisste på å prøve å begrense denne. De som utfører arbeidet, har gjerne formelt eller i praksis personlig arbeidsplikt. Det kan være knyttet til at det er deres kompetanse og egenskaper som er avgjørende for oppdraget. Hos noen plattformer er de personlige egenskapene imidlertid underordnet, og den personlige arbeidsplikten kombineres også med liten styring over arbeidsutførelsen. Dette kan tale for at det i realiteten er et arbeidstakerforhold.

Måten plattformselskapene bruker teknologi til å styre, koordinere og kontrollere markeder, arbeidsprosesser og arbeiderne, omtales som «algoritmisk styring». Slik styring og kontroll kan utgjøre en ny og mer intensiv form for kontroll og overvåking. Våre analyser viser at varianter av slik algoritmebasert styring og kontroll anvendes av plattformselskaper innen hjemlevering av mat og drosje. Vi finner også eksempler på algoritmisk styring i form av kundevurderinger i deler av segmentet som omfatter tjenester rettet mot private hjem, som innen dyrepass og renhold i private hjem. Algoritmisk styring brukes derimot i mindre grad innen plattformselskaper som tilbyr kunnskapsintensive tjenester som grafiske tjenester samt IT- og konsulenttjenester. Der ser vi heller at den personlige ledelsen i plattformselskapet tildeler oppdrag og er involvert i oppfølging, styring og kontroll.

Grunnet uklare arbeids- og oppdragsforhold, er en sentral problemstilling i denne rapporten hvem som har ansvar for plattformarbeidernes arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, for eksempel gjennom sikkerhetstiltak, arbeidsklær og verneutstyr, HMS-opplæring, arbeidsmiljøtiltak som tiltak for å styrke sosialt fellesskap og tilgang på fasiliteter. Arbeidstilsynet, som har ansvar for å følge opp HMS etter Arbeidsmiljøloven, har ikke myndighet til å pålegge plattformselskaper tiltak dersom de ikke har ansatte. Selskapene viser til tilbud om verneutstyr, men fraskriver seg generelt arbeidsgiveransvar for å unngå de utfordringene som kan oppstå om de tar delansvar eller stiller krav. Ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø legges dermed i praksis over på plattformarbeiderne selv.

Plattformmediert arbeid kan gi frihet og fleksibilitet. Samtidig ser vi en opphopning av negative aspekter for plattformarbeiderne, særlig innen hjemlevering av mat og drosjetjenester. Disse bransjene er kjennetegnet av lave kompetansekrav, lave lønninger samt innslag av useriøsitet og arbeidslivskriminalitet. Plattformarbeiderne beskrev lange arbeidsdager, synkende honorarer over tid, økende konkurranse arbeiderne imellom og stor risiko for trafikkulykker. De avgrensede arbeidsoppdragene utføres alene og med lite menneskelig kontakt, siden plattformmediert arbeid typisk innebærer en individualisert og anonym transaksjon. Den sosiale isolasjonen kombinert med digital styring og overvåking – i tillegg til høye jobbkrav og lav selvbestemmelse – kan forsterke jobbstress. Tross variasjoner innad i segmentene, er situasjonen langt mindre problematisk innen tjenester rettet mot private hjem og i de kunnskapsintensive yrkene. Her er gjerne fleksibiliteten og autonomien større og HMS-risikoene færre. Selv om omfanget av plattformarbeid ikke har økt vesentlig de siste åtte årene, ser vi en forverring i arbeidsvilkår blant de mest sårbare.

Problemstillingene plattformmediert arbeid reiser, har relevans for deler av det øvrige arbeidslivet, som atypiske tilknytningsformer, lønns- og arbeidsvilkår. Våre funn peker i retning av fortsatt behov for å opprettholde oppmerksomheten om utviklingen av plattformmediert arbeid, i sammenheng med generell utvikling av atypisk arbeid. På den ene siden kan teknologisk utvikling bidra til å øke attraktiviteten ved digitale plattformer, både blant plattformeselskaper og forbrukere. På den andre siden kan reguleringer i lov- og avtaleverk «temme» eller dempe utviklingen.