Arbeidsliv

Vi forsker på arbeidslivsreguleringer, kollektiv organisering og individuell atferd i arbeidslivet – og analyserer vilkårene for endringer, så vel som virkningene av dem.

Sentrale spørsmål er: 

  • Hvordan endres fordeling av makt, deltakelse, sysselsetting, inntekt og arbeidsvilkår mellom samfunnsgrupper? 
  • Hvilke utfordringer og krav til fornyelse av organisasjons- og reguleringsformer reiser disse endringene for partene i arbeidslivet – nasjonalt og internasjonalt?

Arbeidsinnvandring

EUs østutvidelser i 2004 og 2007 har ført til en stor arbeidsinnvandring til Norge. Svært mange har bosatt seg fast her i landet. ...

Den nordiske modellen

De nordiske landene troner øverst på internasjonale kåringer for levestandard, noe som forklares med den nordiske samfunnsmodellen. ...

Lokalt partssamarbeid

Samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på arbeidsplassene er et kjernepunkt i den norske arbeidslivsmodellen, ...

Lønns- og arbeidsvilkår

Historisk sett har norsk arbeidsliv vært kjennetegnet av små lønnsforskjeller og relativt gode arbeidsvilkår ...

Ny teknologi

Ny teknologi gjør det mulig å løse arbeidsoppgaver på bedre og mer effektive måter enn tidligere, men kan også endre ...

Organisering og tariffavtaler

Organisasjonene i arbeidslivet (partene), tariffavtaler og lønnsoppgjør utgjør det som kalles det kollektive arbeidslivet. ...

Nyheter fra arbeidsliv og arbeidsmarked

Tidligere erfaringer påvirker minoritet-ansettelser

fredag, 26 juni 2020

En ny artikkel, hvor Jon Rogstad er medforfatter, gransker hvorvidt tidligere erfaringer spiller inn når de skal vurdere arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn.

Intervjuer med et utvalg arbeidsgivere indikerer at de oppdaterer og endrer egne holdninger basert på erfaringene de gjør seg. Forskerne tolker dette som et uttrykk for at generelle stereotypier ikke er så fastlåste at det stenger for justering basert egen erfaring. Det kan bety at generelle stereotypier om minoriteter gradvis endres. Samtidig skal det relativt få negative erfaringer til for at arbeidsgivere «lukker porten» for jobbsøkere fra samme gruppe.

Se i opptak: Arbeidsoppdrag via digitale plattformer – før og etter korona

tirsdag, 23 juni 2020

«Plattformarbeid» beskriver jobbing organisert via digitale plattformer, der disse fungerer som mellomledd mellom kunder og de som utfører arbeidet. Plattformarbeiderne er ofte klassifisert som selvstendig næringsdrivende og får betaling etter hvor mange oppdrag de utfører. Lønns- og arbeidsvilkårene styres i stor grad av plattformens algoritmer.

En ny rapport fra det Fafo-ledede prosjektet Nordic Future of Work har utforsket utviklingen av slikt arbeid i Norden. På dette seminaret presenterte vi rapporten, og så funnene i lys av koronakrisa. Vil økonomisk nedtur og økt arbeidsledighet gi arbeidsformen en sterkere posisjon?

SE I OPPTAK: Seminar om renholderes lønn etter allmenngjøring

torsdag, 18 juni 2020

En ny rapport har gransket hvordan 2011-innføringen av allmenngjøring av tariffavtaler har påvirket lønnsbetingelsene til landets renholdere. Forskerne finner blant annet at lønna har blitt mer lik på tvers av yrket: De med lavest lønn har klatret, mens de med høyere lønn har stått mer på stedet hvil – også på tvers av sektorer.

På seminaret møttes forskere og representanter for fagforeninger til framlegg av rapportens funn og debatt om lønnspolitikken overfor landets renholdere.

Ny rapport: Likere lønn, men lavere snittlønn etter allmenngjøring i renholdsbransjen

torsdag, 18 juni 2020

Rapporten gransker følgene som allmenngjøringen av renholdsoverenskomsten i 2011 har hatt på renholderes lønn.

Forskerne Bård Jordfald og Elin Svarstad finner at allmenngjøringen bidro til sterk lønnsvekst for renholderne i privat sektor som trengte det mest. For de lavest lønte økte lønna med nesten 40 prosent fra 2011 og fram til 2016. Ulempene med å være utenlandskfødt, kvinne eller å jobbe i deltidsstilling ble betydelig redusert. For de øvrige i renholdsbransjen ble derimot lønnsveksten bremset. I sum har allmenngjøringen bidratt til en lavere snittlønn.

I offentlig sektor har utviklingen vært mer blandet.