Arbeidsliv

Vi forsker på arbeidslivsreguleringer, kollektiv organisering og individuell atferd i arbeidslivet – og analyserer vilkårene for endringer, så vel som virkningene av dem.

Sentrale spørsmål er: 

  • Hvordan endres fordeling av makt, deltakelse, sysselsetting, inntekt og arbeidsvilkår mellom samfunnsgrupper? 
  • Hvilke utfordringer og krav til fornyelse av organisasjons- og reguleringsformer reiser disse endringene for partene i arbeidslivet – nasjonalt og internasjonalt?

Arbeidsinnvandring

EUs østutvidelser i 2004 og 2007 har ført til en stor arbeidsinnvandring til Norge. Svært mange har bosatt seg fast her i landet. ...

Den nordiske modellen

De nordiske landene troner øverst på internasjonale kåringer for levestandard, noe som forklares med den nordiske samfunnsmodellen.

Lokalt partssamarbeid

Samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på arbeidsplassene er et kjernepunkt i den norske arbeidslivsmodellen, ...

Lønns- og arbeidsvilkår

Historisk sett har norsk arbeidsliv vært kjennetegnet av små lønnsforskjeller og relativt gode arbeidsvilkår

Ny teknologi

Ny teknologi gjør det mulig å løse arbeidsoppgaver på bedre og mer effektive måter enn tidligere, men kan også endre ...

Organisering og tariffavtaler

Organisasjonene i arbeidslivet (partene), tariffavtaler og lønnsoppgjør utgjør det som kalles det kollektive arbeidslivet...

Nyheter innenfor forskningstemaet Arbeidsliv

En ny artikkel undersøker sammenhengen mellom organisasjonsgrad og lønnsulikhet innad i norske virksomheter observert i tidsperioden 2000-2018. Hovedfunnet er at økninger i organisasjonsgraden gir lavere lønnsforskjeller på arbeidsplassen, både på kort og lang sikt.

Arbeidsledighet og usikkerhet blant unge har økt i kjølvannet av den siste globale lavkonjunkturen. Anne Hege Strand er medforfatter av en empirisk basert analyse av den ujevne spredningen av unge mennesker som hverken er i jobb eller under utdanning eller opplæring (NEETs) i ulike regioner i Italia, Spania, Hellas og Kypros. Forfatterne fremhever at region i kombinasjon med kjønn, klasse, utdanning og økonomisk vekst er sentrale faktorer bak utviklingen i NEET.

Koronapandemien forandret situasjonen på arbeidsplassene nærmest over natta. Åtte av ti arbeidstakere ble berørt på én aller annen måte. Permitteringer, smitteverntiltak, manglende kontakt med medlemmer og arbeidsgiver preget hverdagen til mange tillitsvalgte. I denne rapporten har vi samlet tillitsvalgtes erfaringer gjennom pandemien.

Ansattes rett til medvirkning og medbestemmelse er et sentralt element i den nordiske arbeidslivsmodellen. Rettighetene utøves både gjennom tillitsvalgte og verneombud, såkalt representativ deltakelse så vel som direkte av den enkelte ansatte gjennom individuell deltakelse. I denne artikkelen er det den representativ deltakelsen i norske bedrifter i privat sektor som studeres, og om det har betydning hvordan slik deltakelse organiseres: Er tillitsvalgtes vurdering av innflytelse på bedriftsnivå avhengig av om møtene med ledelsen er formelle eller uformelle?