I en ny artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning drøfter Mona Bråten hvordan seksuell trakassering arter seg på norske arbeidsplasser og hvorfor problematikken tilsynelatende fikk lite oppmerksomhet i forkant av #metoo-kampanjen. Artikkelen viser hvordan opplevelsene av seksuell trakassering varierer mellom ulike undersøkte grupper, og hvordan organisatoriske og strukturelle betingelser har betydning.

Lite åpenhet, gråsoner og frykt bidrar til at det kan være vanskelig å gjøre noe med dette som et arbeidsmiljøproblem. Altså igjen noe som vanskelig kan forventes å endres, med mindre man tar tak i organisasjonskultur og institusjonelle premisser.

Norges forskningsråd har gjennom Forkommune-programmet bevilget 5,4 millioner til Fafo for forskning på nye metoder som kan hjelpe kommunene i arbeidet for å utvikle en heltidskultur helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet «Helt fram – en ny vei mot heltidskultur» gjennomføres i samarbeid med kommunene Drammen, Fredrikstad og Bydel Østensjø i Oslo. Dette er en oppfølging av et forprosjekt som har pågått i to år. Prosjektet ledes av forskerne Leif E. Moland og Ketil Bråthen.

Fafo-forsker Jørgen Svalund har aldri før sett en krise som rammer både arbeidslivet og samfunnet vårt så bredt.

– Fra forskningen vet vi at ved store brudd og kriser kan det skje endringer det er størrelser på. De er raske og store, sier han til FriFagbevegelse.

Svalund tror at noen av de sosiale tiltakene man har sett nå under koronakrisa, kan ende opp med å bli permanente tiltak.

De har tatt de tunge og ofte dårlige betalte jobbene som har holdt Norges hjul i sving de siste 15 årene. Hva gjør vi nå når grensene stenges for arbeidsinnvandrerne og deres arbeidskraft? Og må de igjen ta den største økonomiske støyten?