Fortsatt er hele og faste stillinger normalen i norsk arbeidsliv. Andelen arbeidstakere i ulike former av midlertidighet, selvstendig næringsdrivende og frilansere samt arbeidstakere i korte deltidsstillinger stabil over tid.

Samtidig har den teknologiske utviklingen ført til framveksten av plattformarbeid. Selv om andelen som jobber på slike plattformer i Norge er beskjeden, vil en økt vekst i delingsøkonomien innebære flere selvstendige næringsdrivende. På sikt kan dette påvirke både sysselsettings- og foretaksstrukturen.  

Å følge utviklingen i atypiske ansettelser er viktig av flere grunner:

1. Å få oppdatert kunnskap om hvorvidt dette er en inngangsport eller en blindgate for de med manglende formell utdannelse og/eller hull i CVen.
2. En eventuell vekst i atypiske tilknyttinger vil ha betydning for organisasjonsgraden i Norge. Midlertidige ansatte er i mindre grad organisert enn fast ansatte er. Økt bruk av tilknytningsformer som erstatter fast ansettelse, kan bidra til lavere organisasjonsgrad, og at færre arbeidstakere er dekket av tariffavtale.
3. Økt omfang av atypisk arbeid kan påvirke arbeidsgiveres vilje til å satse ressurser på utvikling av kompetansen til dem med løs tilknytning. Dette kan bidra til en mindre omstillingsdyktig arbeidsstokk.
4. Som hovedregel vil midlertidig ansatte og andre i atypisk arbeid ha færre kanaler for deltakelse og innflytelse i arbeidslivet, og dermed i mindre grad enn andre være delaktig i et demokratisk arbeidsliv.

Fafo skal fortsatt være et ledende miljø for forskning på virksomheters arbeidskraftstrategier og hvordan ulike tilknytningsformer påvirker arbeidsmarkedet og arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Fafo skal videreutvikle den komparative forskningen på området i samarbeid med nordiske og europeiske partnere.