Koronapandemien har rammet Norden med stor tyngde. Krisa rammer alle deler av samfunnslivet. Siden de nordiske landene er midt oppe i krisa, er det ikke mulig å trekke konklusjoner om hvilken effekt pandemien vil ha på de nordiske landene og den nordiske modellen i et lengre perspektiv. I dette notatet, skrevet på oppdrag fra SAMAK, peker vi likevel på en rekke spørsmål som myndigheter og andre aktører kan måtte forholde seg til i kjølvannet av pandemien.

Hva tenker statsminister Erna Solberg og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre om hvordan Norge skal komme seg ut av koronakrisa?

Fredag 21. august inviterte Fafo til et digitalt seminar der forskere fra Fafo utfordret statsminister Erna Solberg og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Vi ba dem reflektere over de beste politiske løsningene i tiden framover. Anders Giæver og Thomas Giertsen sto for en oppsummering av samtalen.

Du kunne følge samtalen på Fafos Facebookside og vår Youtube-kanal

Les mer eller se opptaket på Fafo-tv.

I 2016 innførte regjeringen fraværsgrensen i videregående opplæring. Hovedmål: Elevens nærvær skulle øke og frafallet reduseres. I denne sluttrapporten, basert på nye data og to foregående delrapporter, ser vi på hvordan skolene, lærerne og elevene har praktisert fraværsgrensen, samt ordningens resultater.

Tre funn peker seg ut: at det har vært en betydelig reduksjon i både time- og dagsfraværet, at ordningen tross innledende motstand har blitt normalisert, men at den også har ført til besvær for rektorer, lærere og fastleger, samt stress for elever. Særlig utfordrende er fraværsgrensen for elever som ikke har redusert fraværet tilstrekkelig og dermed ikke får vurdering i flere fag, noe som og vanskeliggjør fullføring av videregående opplæring.

En ny artikkel av Silje Andresen ser på hvilken betydningen læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsmessige vurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle.

Et av skolens formål er å fremme kritisk tenkning, demokrati og likestilling – gjerne gjennom åpen diskusjon og debatt i klasserommet. Andresens studium finner at lærere i mindre grad enn ønsket tar opp mulig kontroversielle temaer i undervisningen. Ikke fordi temaene i seg selv kan skape konflikt, men fordi diskusjonen forutsetter at lærerne opplever at de har kontroll. Støy og uro, mangel på tid og relasjonen til ulike elevgrupper er faktorer som begrenser denne type undervisning. Arbeid med fagstoff som dekker fagets kompetansemål får derimot ofte forrang, fordi det er det elevene prøves i til eksamen.

Artikkelen bygger på klasseromsobservasjon i fagene samfunnsfag og i religion og etikk ved to videregående skoler i Oslo, samt intervjuer med 16 lærere.