Våre forskningstema

Norsk arbeidsliv kjennetegnes av relativt små lønnsforskjeller og anstendige arbeidsvilkår. Samtidig er norsk arbeidsliv i endring og som i mange europeiske land har lønnsforskjellene økt. Fafo forsker på lønns- og arbeidsbetingelser, både i bredden og dybden av det norske arbeidslivet.

Ny teknologi gjør det mulig å løse arbeidsoppgaver på bedre og mer effektive måter enn tidligere, men kan også endre verdikjeder, forretningsmodeller, kompetansebehov og maktforhold i arbeidslivet. Digitalisering og automatisering i industrien og plattformøkonomi, også kalt delingsøkonomi, er sentrale stikkord. En bekymring er knyttet til om mange arbeidsplasser vil gå tapt med denne utviklingen. En annen problemstilling er hvordan arbeidstakerne skal få god nok kompetanse til å takle nødvendige omstillinger.

Organisasjonene i arbeidslivet (partene), tariffavtaler og lønnsoppgjør utgjør det som kalles det kollektive arbeidslivet. Høy organisasjonsgrad og tariffavtaledekning er en forutsetning for den norske arbeidslivsmodellen. Sentralt er også de kollektive institusjonene som legger til rette for at partene kommer til enighet om nye tariffavtaler.

Fag- og yrkesopplæringen utgjør en viktig del av utdanningssystemet. Om lag halvparten av elevene i videregående opplæring begynner på en yrkesfaglig utdanning. Et særtrekk ved den yrkesfaglige opplæringen er at den skjer i en kombinasjon av læring i skole og læring i bedrift.

Frafall og fravær fra videregående opplæring er blant de store politiske bekymringene i Norge. For den enkelte kan manglende dokumentert kompetanse føre til utenforskap og levekårsutfordringer. På samfunnsnivå utfordrer frafall idealer om individenes bidrag til effektivitet og verdiskaping.

Fafo forsker på innvandreres og etniske minoriteters møte med, og deltakelse i, det norske arbeidsmarkedet. Vi studerer inkluderings- og ekskluderingsprosesser i arbeidslivet, blant annet i ansettelser. Fafo gjennomfører også prosjekter om hva som forklarer og preger innvandreres yrkesdeltakelse og arbeidsforhold, herunder betydning av kjønn og familiepraksiser, helse, innvandreres kompetanse og kravene i arbeidslivet.

En stadig større del av Fafos integreringsforskning handler om hvordan det går med innvandrernes barn som vokser opp i Norge. Sentrale temaer spenner fra hvordan de klarer seg i utdanning og arbeidsliv, via endringer og tilpasninger med tanke på holdninger og identitet, opplevelser av diskriminering og utenforskap – til spørsmål om familieliv, tvangsekteskap og sosial kontroll. Deres skjebne omtales gjerne som den virkelige testen på det norske samfunnets langsiktige bærekraft og evne til inkludering i møte med økt migrasjon og mangfold.

Fafo har de siste årene gjennomført en rekke prosjekter som handler om de kulturelle dimensjonene ved integreringsprosessen. Dette inkluderer islams plass i det flerreligiøse Norge og forholdet mellom myndigheter og nye religiøse minoriteter; studier av verdier, tillit og familieorganisering i ulike deler av innvandrerbefolkningen; organisering av offentlige tjenester og tilbud rettet mot en kulturelt stadig mer mangfoldig befolkning; og majoritetens holdninger til minoriteter og mangfold.

Integrering handler i stor grad om deltakelse i arbeidsliv og utdanning.  For mange voksne innvandrere er kompetansehevende tiltak avgjørende for å en vellykket integrering på arbeidsmarkedet. Ofte omtales innvandrere og barn av innvandreres utdanningsoppnåelse som et av de viktigste målene på vellykket integrering. Fra politisk hold er det å få innvandrere og etterkommere til å klare seg godt i det norske utdanningssystemet derfor et høyt prioritert område. 

Utforming av offentlig politikk på integreringsfeltet, samt hvordan ulike politiske virkemidler påvirker deltakelse og tilhørighet i det flerkulturelle Norge, står sentralt i Fafos forskning. Vi studerer målsetninger, gjennomførbarhet og effektivitet av tiltak, men også brukermedvirkning og brukererfaringer, og etiske implikasjoner av å anvende ulike virkemidler. Flere av våre prosjekter handler om hva som skjer i møtene mellom ulike deler av velferdsstaten og sårbare grupper som for eksempel flyktninger.

Fafo forsker på en rekke ulike spørsmål knyttet til Ukraina-krigen, med særlig vekt på migrasjon og migranter. Vi har også utført noe forskning på spørsmål som gjelder Ukraina og ukrainere forut for krigsutbruddet.

For at velferdsstaten skal kunne opprettholde gode velferdsordninger og velferdstjenester er det nødvendig å ha et godt fungerende arbeidsmarked med høy grad av arbeidsinkludering. En utfordring for den norske velferdsmodellen er at det i årene fremover blir relativt færre i yrkesaktiv alder, samtidig som det er høye forventninger til velferdstjenestenes omfang, kvalitet, og tilpasninger til den enkeltes behov.

Gode levekår, bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering er grunnleggende velferdspolitiske mål i norsk velferdspolitikk. Dette er mål som også uttrykkes i FNs bærekraftsmål.

Fafo forsker på pensjoner, pensjoneringsadferd og seniorpolitikk i arbeidslivet. Forskningen er rettet mot utformingen, utbredelsen og bruken av ulike pensjons- og trygdeordninger og deres sysselsettings- og fordelingsvirkninger. Det inkluderer forskning på folketrygdens alderspensjon, uføretrygd, tjenestepensjoner i privat og offentlig sektor og den avtalefestede pensjonsordningen. 

Fafo forsker på utvikling, organisering og implementering av velferdstjenester, og hvordan de treffer brukerne.