Norge har en omfattende og ambisiøs velferdsmodell som skal sikre trygghet, likhet, sosial utjevning og gode levekår. Velferdsordningene bidrar til utjevning av sosiale forskjeller og skaper grunnleggende trygghet for enkeltindivider, familier og utsatte grupper. Trygge samfunn og relativt små forskjeller mellom mennesker er viktige forutsetninger for å opprettholde og reprodusere mellommenneskelig tillit, og tillit til politiske institusjoner. Dette er vesentlige forutsetninger for demokrati og deltakelse, og velferdsordningene er et sentralt element i dette.
Fafo har gjennom mange å bygget opp en omfattende forskning om innretning av velferdstjenestene, velferdspolitiske utviklingstrekk og studier av levekår i det norske samfunnet. Vi gjennomfører forskning knyttet til inkludering og deltakelse i arbeidslivet og på andre arenaer. Vi driver forskning om seniorpolitikk og pensjonsordningene. Fafos forskning dekker en bred og sammensatt forståelse av utsatte gruppers vilkår. Fafo bidrar til kunnskapsutvikling om de ulike måter velferdstjenestene og velferdsordningene kan videreføres og være effektive, ha høy kvalitet og drives innenfor realistiske økonomiske rammer.
Gjennom mange år har Fafo bidratt med forskning om møtet mellom brukerne og tjenesteapparatet og hvordan sosialpolitiske virkemidler påvirker levekår og livskvalitet. Problemstillingene vi arbeider med på dette området er ofte praksisnære og empirisk orientert.
Norges tilslutning til internasjonale avtaler, slik som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter innebærer at norske myndigheter svarer på det internasjonale samfunnets krav og standarder på flere områder. Økt vekt på kvalitet på tjenestene, brukerorientering og brukermedvirkning er del av dette bildet.
2020 er det fjerde og siste året av opptrappingsplanen for rusfeltet. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Fafo, i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos, fulgt arbeidet med planen og presentert årlige statusrapporter. Årets rapport viser at det er en positiv utvikling på flere sentrale områder i opptrappingsplanen – selv om det fortsatt er noen utfordringer og behov for videre satsning.
Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold er inngått mellom Helse- og omsorgsdepartementet og matbransjen, med mål om å føre til et mer helhetlig og overordnet samarbeid mellom bransjen og myndighetene, slik at det blir enklere for forbrukerne å ta sunnere valg. Fafo evaluerer avtalen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Dette notatet er midtveisevaluering gjennomført av følgeevalueringen og inkluderer egenrapporteringen fra 2019.
In December 2016, the food industry and the Norwegian In December 2016, the food industry and the Norwegian Ministry of Health and Care Services signed the Letter of intent for facilitating a healthier diet. The goal is to achieve a more comprehensive and overall collaboration between the health authorities and the food industry in order to make it easier for the consumer to make healthier choices. Fafo is commissioned by the Directorate of Health to evaluate the agreement. The evaluation includes an annual self-report from the parties who have signed the agreement. This memorandum is the mid-term report from the project and includes the third annual report from the project.
Hatytringer gjør at funksjonshemmede kan kvie seg for ordinære gjøremål som å ta bussen, gå i butikken eller ta en tur i nabolaget. En svært alvorlig konsekvens er at folk kan la være å delta i det offentlige ordskiftet. 3. desember markerer Fafo FNs internasjonale dag for funksjonshemmede med webinar og internasjonal boklansering om denne tematikken.