Norge har en omfattende og ambisiøs velferdsmodell som skal sikre trygghet, likhet, sosial utjevning og gode levekår. Velferdsordningene bidrar til utjevning av sosiale forskjeller og skaper grunnleggende trygghet for enkeltindivider, familier og utsatte grupper. Trygge samfunn og relativt små forskjeller mellom mennesker er viktige forutsetninger for å opprettholde og reprodusere mellommenneskelig tillit, og tillit til politiske institusjoner. Dette er vesentlige forutsetninger for demokrati og deltakelse, og velferdsordningene er et sentralt element i dette.
Fafo har gjennom mange å bygget opp en omfattende forskning om innretning av velferdstjenestene, velferdspolitiske utviklingstrekk og studier av levekår i det norske samfunnet. Vi gjennomfører forskning knyttet til inkludering og deltakelse i arbeidslivet og på andre arenaer. Vi driver forskning om seniorpolitikk og pensjonsordningene. Fafos forskning dekker en bred og sammensatt forståelse av utsatte gruppers vilkår. Fafo bidrar til kunnskapsutvikling om de ulike måter velferdstjenestene og velferdsordningene kan videreføres og være effektive, ha høy kvalitet og drives innenfor realistiske økonomiske rammer.
Gjennom mange år har Fafo bidratt med forskning om møtet mellom brukerne og tjenesteapparatet og hvordan sosialpolitiske virkemidler påvirker levekår og livskvalitet. Problemstillingene vi arbeider med på dette området er ofte praksisnære og empirisk orientert.
Norges tilslutning til internasjonale avtaler, slik som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter innebærer at norske myndigheter svarer på det internasjonale samfunnets krav og standarder på flere områder. Økt vekt på kvalitet på tjenestene, brukerorientering og brukermedvirkning er del av dette bildet.
Nyheter innenfor forskningstemaet Velferd
I Hurdalsplattformen lanserer regjeringen en tillitsreform i norsk offentlig sektor. Hovedmålet er å styrke førstelinja i velferdsstaten gjennom økt tillit og dermed sikre bedre tjenester for innbyggerne. Men hva legges i begrepet tillit? Hvordan skal tillit «reformeres»? Hvem er med på å utforme tillitsreformen i praksis? Og hvilke velferdspolitiske konsekvenser kan en slik tillitsreform ha? Dette notatet belyser disse problemstillingene.
«Sammen om trygg bosetting. I møte med psykiske heleproblemer, rus og mulig voldsrisiko» er i all hovedsak skrevet av redaktørene, med bidrag fra ansatte i praksisfeltet. Boka er aktuell både for den som skal planlegge ulike former for bosetting, for engasjerte i utvikling av psykisk helsevern, i rus- og psykisk helsearbeid i kommunene, og for ansatte i boligsosiale oppfølgingstjenester.
Denne rapporten undersøker og diskuterer tre utfordringer for profesjonsutdanninger som er sentrale i velferdsstaten, nemlig barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. Forskerne ser nærmere på kompetansebehov i samfunnet, profesjonenes arbeidslivsrelevans og hvordan utdanningsløpene har utviklet seg gjennom de siste tiårene. Det utforskes også hvordan de som studerer og blir profesjonsutøvere speiler mangfoldet i befolkningen med hensyn til kjønn og etnisitet. På dette grunnlaget drøftes det utfordringer og veier videre for BSV-utdanningene og hvilken rolle de kan spille i framtidas velferdsstat.
Tone Fløtten vil delta i et nytt regjeringsnedsatt utvalg. Utvalget skal foreslå tiltak som gir barn som vokser opp i fattigdom bedre levekår og som forebygger at fattigdom går i arv. Dette skal leveres regjeringen innen et års tid. – Jeg har jobbet med barnefattigdom i mange år og vet hvor vanskelig det er å finne løsninger på problemet. Jeg er derfor ydmyk overfor oppgaven dette utvalget har fått, og ser fram til spennende arbeid sammen med mange flinke folk, sier Fløtten.
