Forskningstema
Arbeidsinnvandring
EUs østutvidelser i 2004 og 2007 har ført til en stor arbeidsinnvandring til Norge. Svært mange har bosatt seg fast her i landet. I tillegg har det kommet et stort antall personer på korttidsopphold, som enten pendler eller som er her i landet på oppdrag med sin utenlandske arbeidsgiver. Innvandringen gir norske bedrifter tilgang til etterspurt arbeidskraft, men fører også til problemer med lavlønnskonkurranse og økt arbeidsmarkedskriminalitet.
Norge er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked, med fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital.
Konsekvensene av arbeidsinnvandringen er en viktig årsak til at det er strid om EØS-avtalen i fagbevegelsen. Et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft har skapt frykt for at det i deler av arbeidsmarkedet dannes a- og b-lag. Det kan skyldes lav lønn, problemer med språk og kultur, og at noen arbeidsgivere ser seg tjent med utenlandsk arbeidskraft fordi de anses som mer fleksible.
Fafo har ved flere anledninger undersøkt arbeidsgivernes motivasjon for å bruke utenlandsk arbeidskraft. HMS-konsekvenser, blant annet som følge av språkproblemer eller manglende opplæring, har også vært tema.
Det er arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen som er de dominerende gruppene i Norge, og mange har fått seg jobb i byggebransjen. Denne bransjen var den første som ble omfattet av en allmenngjort tariffavtale, i 2007.
Hvordan lønns- og arbeidsvilkår har blitt utsatt for press, og hvordan allmenngjøringsordningen har virket i bransjer med stor innvandring, er viktige forskningsområder for Fafo. Utviklingen er fulgt gjennom Fafo Østforum, et prosjekt etablert i 2004, hvor hovedaktivitetene er nyhetsformidling på nett og seminarer.
Aktive prosjekter
Forskningsprosjektet skal identifisere faktorer som hindrer muslimske selvstendig næringsdrivende i Norge å vokse seg større.
Prosjektet studerer norsk politikkutvikling og innsats for å bekjempe utnyttelse av arbeidsinnvandrere, herunder virkninger av økt tverretatlig samarbeid og kontrollvirksomhet i kampen mot menneskehandel, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. For å sette det norske eksemplet i perspektiv vil det bli gjort sammenligninger med andre nordiske land.
Dette prosjektet skal identifisere beste praksis og bidra i arbeidet med å forbedre transnasjonalt samarbeid om håndheving av reguleringer for utstasjonerte arbeidstakere. Målet er også å bidra med kunnskap til arbeidet i European Labour Authority (ELA). Fafo vil samarbeide med arbeidstilsynene i Norge, Danmark, Island, Latvia, Estland, Litauen og Finland. Partene i arbeidslivet vil også bli involvert i forbindelse med prosjektet. Arbeidet skal gjennomføres ved hjelp av dokumentanalyse, intervjuer og workshops og resultatene skal formidles på seminarer.
Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Hvordan har EUs østutvidelse og teknologiske endringer påvirket lokalisering, arbeidsdeling og strømmene av arbeidskraft og investeringer mellom ulike regioner og ledd i produksjonskjedene? Det er ett av spørsmålene som Fafo og Institutt for samfunnsforskning – i samarbeid med forskere fra fem land – skal besvare gjennom prosjektet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd
Hovedformålet med prosjektet er å undersøke hvordan europeisk arbeidsvandring påvirker utvikling og bruk av fagkompetanse i Norge, i andre land med kollektive lærlingbaserte fagopplæringssystemer samt i avsenderlandene. Prosjektet vil også gi ny kunnskap om ulike strategier og tiltak som er iverksatt for å møte nye utfordringer skapt av et åpnere arbeidsmarked.
Forskere
-
Kontaktperson:
Fafo-publikasjoner
Artikler og bokkapitler
Annen publisering
Arrangementer
Fullførte prosjekter
Fafo-notatet "Organisasjonsgrad blant arbeidsinnvandrere" oppdateres med siste tilgjengelig tall, samt med tall for øvrige innvandrergrupper. Det skal brukes til en stortingsmelding om integreringspolitikk som skal legges fram våren 2024.
Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2022. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2019-2021.
Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere er 24 prosent. I dette prosjektet undersøker vi hvorfor det er slik. Det er behov for mer kunnskap om hvordan fagforeninger og klubber jobber for å nå arbeidsinnvandrere og hvilke erfaringer de organiserte arbeidsinnvandrerne har gjort seg.
Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.
Uten godkjent utdanning har mange arbeidsinnvandrere i en årrekke jobbet som ufaglærte. En godkjenningsordning hadde derfor vært etterspurt i flere år, blant annet fra partene i arbeidslivet, da den ble igangsatt i 2016. NOKUT ble satt til å forvalte ordningen.
UDI ønsker bistand til en analyse av hvordan det kan legges til rette for at Norge kan tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland (land utenfor EU og EØS).
Forprosjekt med hensikt å lage et kunnskapsgrunnlag om Norges handlingsrom innenfor EØS-avtalen, med særlig vekt på kommunal sektors oppgaver.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) som ble introdusert av Solbergregjeringen fra og med budsjettåret 2015, innebærer et årlig kutt i de statlige driftsbudsjettene. Har denne reformen hatt effekt på arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i Norge?
Bymisjonssenteret har bedt Fafo om å kartlegge og systematisere kunnskapen de ansatte ved senteret har opparbeidet gjennom mange års arbeid med fattige tilreisende. Gjennom dette arbeidet er det observert tilfeller av menneskehandel i den norske straffeloven, i tillegg til andre former for grov utnytting.
I dette prosjektet vil vi gjennomføre en landsomfattende intervjuundersøkelse blant bosatte arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen.
Fafo skal i samarbeid med Transportøkonomisk institutt kartlegge levekår og lønns- og arbeidsforhold blant rumenske og bulgarske lastebilsjåfører i Norge. TØI er prosjektleder, og sluttrapporten vil publiseres av dem.
Worker protection regulation for posted workers in the EU is seriously inadequate.