Fafo har de siste årene gjennomført en rekke prosjekter som handler om de kulturelle dimensjonene ved integreringsprosessen. Dette inkluderer islams plass i det flerreligiøse Norge og forholdet mellom myndigheter og nye religiøse minoriteter; studier av verdier, tillit og familieorganisering i ulike deler av innvandrerbefolkningen; organisering av offentlige tjenester og tilbud rettet mot en kulturelt stadig mer mangfoldig befolkning; og majoritetens holdninger til minoriteter og mangfold.
Internasjonal migrasjon og økt kulturelt mangfold har løftet spørsmål om identitet, tillit religion og verdier stadig høyere opp på den offentlige dagsorden. Fafos forskning innenfor dette feltet er preget både av anvendte og mer teoridrevne prosjekter. Vår forskning fokuserer ofte på problemstillinger som ligger skjæringsfeltet mellom kulturell endring og politiske institusjoner.
Erika Braanen Sterri
Attitudes Toward Muslims Among Majority Youth in Norway: Does Ethno-Religious Student Composition in Schools Matter?Erika Braanen Sterri
Stability and change in attitudes towards homosexuality among immigrant-origin adolescents in NorwayJon Horgen Friberg
Who wants to be Norwegian – who gets to be Norwegian?Beret Bråten
Døden et kirkelig anliggende | 2019 I: Thoresen Lisbeth & Birgitta Haga Gripsrud (red.) Alt som lever må dø. Døden som tverrfaglig forskningsfelt.Grung Anne-Hege & Beret Bråten.
Chaplaincy and religious plurality in the Norwegian contextJon Horgen Friberg
Konflikt, fellesskap og forandringJon Horgen Friberg
Does selective acculturation work?Mette Andersson & Jon Rogstad
Political engagement among young adults with minority backgrounds: Between identity and interest | 2018 | Sammendrag / AbstractHanne Cecilie Kavli
Adapting to the Dual Earner Family Norm?Anne Britt Djuve og Hanne C. Kavli
Facilitating User Influence in Activation Programs. When Carers and Clerks meet Pawns and Queens.Hanne Cecilie Kavli
Verdier på vandring. Arbeidsdeling i innvandrede familier | 2012 I: Ellingsæter og Widerberg (red.) Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver | Omtale, nettbutikk hos GyldendalAnne Britt Djuve, Anniken Hagelund og Hanne Kavli
Innvandrede kvinner i kvalifiseringAnniken Hagelund, Hanne Cecilie Kavli og Kaja Reegård
«Å bytte lag». Deltakere og deltakelse på statsborgerseremonier | 2012 I: Olav Aagedal (red.) Statsborgersermoniar i skandinaviaTone Fløtten og Hanne Cecilie Kavli
Barnefattigdom og sosial deltakelse | 2009 I: Tone Fløtten Barnefattigdom | Les mer / Read moreAnne Britt Djuve og Hanne Cecilie Kavli
Velferdsstatens skreddere | 2007Anne Britt Djuve og Hanne Cecilie Kavli
Integreringspolitikk i endring | 2007Anne Britt Djuve og Kåre Hagen
Etnisk segregasjon og sosiale kontaktflaterDenne engelskspråklige rapporten tilbyr en oversikt over skolefrafall og høyt fravær i Norge, først og fremst når det gjelder elever i grunnskolen. Fokuset er på de regler og tiltak som er iverksatt for å øke oppmøtet og sikre at elevene fortsetter og fullfører skolegangen. Publikasjonen fungerer som bakgrunnsinformasjon for det felles norsk-rumenske prosjektet «Inclusive Education for Children and Young at Risk» (NOROC).
Oppgaven er døpt «Low education in a high skills society – job quality among workers at risk» og avlegges ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo.
Under pandemien engasjerte myndighetene frivilligheten for å klare å få kriseinformasjon ut til innvandrerbefolkningen. Basert på en Fafo-rapport, advarer forskerne i denne kronikken om at dette er en sårbar metode som også reiser en del prinsipielle spørsmål. Alt dette bør man finne ut av, vektlegger de. – Kanskje er koronapandemien under kontroll, men én ting er sikkert: Før eller siden kommer nye kriser som krever umiddelbar mobilisering for å nå hele befolkningen.
Et flertall av norske arbeidsgivere anser etnisk mangfold som positivt for både omdømme og relasjoner med kunder og brukere, ifølge ny rapport. Flertallet ser rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn som en del av samfunnsansvaret. På samme tid understrekes lønnsomheten i etnisk mangfold i staben. Drøyt 7 av 10 arbeidsgivere har like fullt ingen målsetning om å øke andelen arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, men halvparten pleier å innkalle minst en søker med slik bakgrunn til intervju.