Fafo er en av partnerne i BOVEL – Senter for bolig- og velferdsforskning. Senteret ledes av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. I partnerskapet deltar de øvrige SVA-instituttene ved Oslo Met, Arbeidsforskningsisntituttet (AFI), Forbruksforskningsinstituttet SIFO og By- og regionforskningsinstituttet NIBR. I tillegg til Fafo er også Frischsenteret, Institutt for samfunnsforskning, VID vitenskapelige høgskole, Nord Universitet og Nordlandsforskning partnere i senteret.

Dette prosjektet skal identifisere beste praksis og bidra i arbeidet med å forbedre transnasjonalt samarbeid om håndheving av reguleringer for utstasjonerte arbeidstakere. Målet er også å bidra med kunnskap til arbeidet i European Labour Authority (ELA). Fafo vil samarbeide med arbeidstilsynene i Norge, Danmark, Island, Latvia, Estland, Litauen og Finland. Partene i arbeidslivet vil også bli involvert i forbindelse med prosjektet. Arbeidet skal gjennomføres ved hjelp av dokumentanalyse, intervjuer og workshops og resultatene skal formidles på seminarer.

For arbeidsgivere og virksomheter kan det være avgjørende at arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold, for eksempel for å unngå farlige situasjoner og ulykker. Likevel viser det seg å være risikabelt for arbeidstakere å si fra om bekymringer sine eller varsle. Ledere og eiere kan ha sterke interesser i å skjule informasjonen.

Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Utelivsbransjen var blant de hardest rammede av koronapandemien. I dette prosjektet vil si undersøke hvordan denne bransjen «gjenreises», og mulige virkninger for arbeidstakernes vilkår. Resultatene kan også ha en mer generell relevans for tjenestenæringene i privat sektor.

Det skal utarbeides et notat/publikasjon som ser på status for kvinners representasjon i LO og forbundene samt bidrag fra pågående forskningsprosjekter om kvinner og tillitsvalgt og tariffavtalebestemmelser om likestilling.

Hvordan har EUs østutvidelse og teknologiske endringer påvirket lokalisering, arbeidsdeling og strømmene av arbeidskraft og investeringer mellom ulike regioner og ledd i produksjonskjedene? Det er ett av spørsmålene som Fafo og Institutt for samfunnsforskning – i samarbeid med forskere fra fem land – skal besvare gjennom prosjektet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd

Arbeidsinnvandrere er sårbare i møtet med et begrenset og presset norsk utleiemarked. Leieprisene har steget kraftig, spesielt de siste to årene. Rundt halvparten av arbeidsinnvandrerne fra Polen, Litauen, Latvia og Romania leier bolig. 

Fafo-notatet "Organisasjonsgrad blant arbeidsinnvandrere" oppdateres med siste tilgjengelig tall, samt med tall for øvrige innvandrergrupper. Det skal brukes til en stortingsmelding om integreringspolitikk som skal legges fram våren 2024.

Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo skal kartlegge erfaringer med HMS-kortordningen. Prosjektet skal belyse i hvilken grad HMS-kortordningen i bygg og anlegg, renhold og bilpleie, hjulskift og hjullagring bidrar til å redusere forekomsten av arbeidslivskriminalitet (a-krim) og sosial dumping, inkludert å kartlegge i hvilken utstrekning HMS-kortene er gjenstand for misbruk, foreslå eventuelle tiltak for å redusere forekomsten av misbruk, og styrke effektene HMS-kortordningene har for å redusere a-krim og sosial dumping.

Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere er 24 prosent. I dette prosjektet undersøker vi hvorfor det er slik. Det er behov for mer kunnskap om hvordan fagforeninger og klubber jobber for å nå arbeidsinnvandrere og hvilke erfaringer de organiserte arbeidsinnvandrerne har gjort seg.

Prosjektet skal framskaffe tall for organisasjonsgrad og tariffavtaledekning blant arbeidsinnvandrere i Norge. Resultatene skal presenteres etter hvilken bransje arbeidsinnvandrerne jobber i, og hvor lenge de har bodd i Norge. Prosjektet omfatter både arbeidsinnvandrere fra EØS og tredjeland (land utenfor EØS).

I dette prosjektet oppsummerer Fafo hvilke former menneskehandel i arbeidslivet tar i Norge i dag, og hva som er kjent om forholdet mellom rekrutteringspraksiser og tvangsarbeid og menneskehandel for arbeidsutnytting.

Fafo skal gjennomføre en undersøkelse blant et representativt utvalg av ungdom mellom 16 og 25 år. Målet er å få kunnskap om unges ambisjoner og meninger. Temaer er utdanning, yrkesvalg, holdninger til fagbevegelse og sentrale politiske spørsmål.

UDI ønsker bistand til en analyse av hvordan det kan legges til rette for at Norge kan tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland (land utenfor EU og EØS).

Dette skal være en analyse av mulige politiske trender fram mot 2035, og konsekvensene av disse på NAVs områder. En av utfordringene er hvordan bevare et bærekraftig velferdssamfunn. Hvordan NAV er rustet som institusjon er også et sentralt spørsmål.

Forprosjekt med hensikt å lage et kunnskapsgrunnlag om Norges handlingsrom innenfor EØS-avtalen, med særlig vekt på kommunal sektors oppgaver.

NNN ønsker en gjennomgang av miljø- og klimautfordringer i dere bransjer.

Bymisjonssenteret har bedt Fafo om å kartlegge og systematisere kunnskapen de ansatte ved senteret har opparbeidet gjennom mange års arbeid med fattige tilreisende. Gjennom dette arbeidet er det observert tilfeller av menneskehandel i den norske straffeloven, i tillegg til andre former for grov utnytting.

I dette prosjektet skal utelivsbransjen kartlegges, blant annet for å se hva slags endringer som har skjedd siden forrige undersøkelse i 2014.

I dette prosjektet vil vi gjennomføre en landsomfattende intervjuundersøkelse blant bosatte arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen.

I dette forskningsprosjektet vil Fafo bidra til økt kunnskap om forekomst av og innsats mot menneskehandel for utnytting i arbeidsforhold.

Hvordan kan sosial bærekraft ivaretas i hele verdikjeden i norsk fangstbasert fiskerinæring i Norge?

Det er ventet krav om sertifisering når det gjelder sosial bærekraft i fiskerinæringen.

Worker protection regulation for posted workers in the EU is seriously inadequate.

Hva preger ytringsklimaet i kommunesektoren og i hvilken grad blir ansatte oppmuntret eller begrenset til å bruke sin ytringsfrihet?

Fafo vil gjennomføre en ny, bred undersøkelse om ytringsfrihet og varsling i arbeidslivet. 

Prosjektets formål er å etablere et kunnskapsgrunnlag om hvordan kommunesektoren arbeider for hindre arbeidslivskriminalitet – og hvordan dette arbeidet kan styrkes.

Spørreundersøkelse blant bedrifter i mat- og drikkeindustrien om deres behov for arbeidskraft og kompetanse framover, eventuell rekruttering fra utlandet og videreutvikling av egne medarbeidere.

Utredningsnotat om hvordan rammebetingelser fra EU/EØS kan påvirke norsk arbeidsliv, både direkte og indirekte. Notatet skal inneholde overordnede rammebetingelser, som f eks indre marked og et oversiktskart med beslutningsprosesser og tidslinje.

HMS-reguleringer innenfor EU/EØS-området har en felles grunnstamme gjennom EØS-regelverket. På enkelte områder finnes det likevel enkelte særreguleringer i de ulike lands regelverk. Formålet med prosjektet er å lage en oversikt over regelverket på HM S-området for petroleumsanlegg på land/byggeplasser, med særskilt fokus på særreguleringer i det norske regelverket.

Petroleumsnæringens erfaring med arbeids- og tjenestevandring fra nye EU-land til landanleggene. Omfang, lønns- og arbeidsvilkår og HMS-konsekvenser. Effekten av allmengjøringsvedtaket for petroleumsanleggene på land.

Fafo lager debatthefte for NOPEF ifm. uravstemningen om å gå inni forhandlinger om sammenslåing med NKIF. fafo innleder på oppstartskonferanse for medlemsdebatten.

Sammenfatte problemområder knyttet til tjenesteyting og utstasjonerte arbeidstakere i Norden, samt oversikt over dokumenterte erfaringer med utstasjoneringsdirektivet.