EUs østutvidelser i 2004 og 2007 har ført til en stor arbeidsinnvandring til Norge. Svært mange har bosatt seg fast her i landet. I tillegg har det kommet et stort antall personer på korttidsopphold, som enten pendler eller som er her i landet på oppdrag med sin utenlandske arbeidsgiver. Innvandringen gir norske bedrifter tilgang til etterspurt arbeidskraft, men fører også til problemer med lavlønnskonkurranse og økt arbeidsmarkedskriminalitet.
Norge er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked, med fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital.
Konsekvensene av arbeidsinnvandringen er en viktig årsak til at det er strid om EØS-avtalen i fagbevegelsen. Et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft har skapt frykt for at det i deler av arbeidsmarkedet dannes a- og b-lag. Det kan skyldes lav lønn, problemer med språk og kultur, og at noen arbeidsgivere ser seg tjent med utenlandsk arbeidskraft fordi de anses som mer fleksible.
Fafo har ved flere anledninger undersøkt arbeidsgivernes motivasjon for å bruke utenlandsk arbeidskraft. HMS-konsekvenser, blant annet som følge av språkproblemer eller manglende opplæring, har også vært tema.
Det er arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen som er de dominerende gruppene i Norge, og mange har fått seg jobb i byggebransjen. Denne bransjen var den første som ble omfattet av en allmenngjort tariffavtale, i 2007.
Hvordan lønns- og arbeidsvilkår har blitt utsatt for press, og hvordan allmenngjøringsordningen har virket i bransjer med stor innvandring, er viktige forskningsområder for Fafo. Utviklingen er fulgt gjennom Fafo Østforum, et prosjekt etablert i 2004, hvor hovedaktivitetene er nyhetsformidling på nett og seminarer.
Forskningsprosjektet skal identifisere faktorer som hindrer muslimske selvstendig næringsdrivende i Norge å vokse seg større.
Prosjektet studerer norsk politikkutvikling og innsats for å bekjempe utnyttelse av arbeidsinnvandrere, herunder virkninger av økt tverretatlig samarbeid og kontrollvirksomhet i kampen mot menneskehandel, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. For å sette det norske eksemplet i perspektiv vil det bli gjort sammenligninger med andre nordiske land.
Dette prosjektet skal identifisere beste praksis og bidra i arbeidet med å forbedre transnasjonalt samarbeid om håndheving av reguleringer for utstasjonerte arbeidstakere. Målet er også å bidra med kunnskap til arbeidet i European Labour Authority (ELA). Fafo vil samarbeide med arbeidstilsynene i Norge, Danmark, Island, Latvia, Estland, Litauen og Finland. Partene i arbeidslivet vil også bli involvert i forbindelse med prosjektet. Arbeidet skal gjennomføres ved hjelp av dokumentanalyse, intervjuer og workshops og resultatene skal formidles på seminarer.
Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Hvordan har EUs østutvidelse og teknologiske endringer påvirket lokalisering, arbeidsdeling og strømmene av arbeidskraft og investeringer mellom ulike regioner og ledd i produksjonskjedene? Det er ett av spørsmålene som Fafo og Institutt for samfunnsforskning – i samarbeid med forskere fra fem land – skal besvare gjennom prosjektet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd
Hovedformålet med prosjektet er å undersøke hvordan europeisk arbeidsvandring påvirker utvikling og bruk av fagkompetanse i Norge, i andre land med kollektive lærlingbaserte fagopplæringssystemer samt i avsenderlandene. Prosjektet vil også gi ny kunnskap om ulike strategier og tiltak som er iverksatt for å møte nye utfordringer skapt av et åpnere arbeidsmarked.
