Skip to main content

Hanne Cecilie Kavli

Forskningssjef
To english version

Hanne Cecilie Kavli er seniorforsker og forskningssjef ved Fafo med innvandring og integrering som spesialområde.

Hun har arbeidet med en rekke temaer knyttet til velferds - og integreringspolitikk. De senere årene har hun blant annet vært opptatt av familiepraksis og kjønnslikestilling i innvandrede familier. Hun har studert hva holdninger og verdier betyr for kvinners yrkesdeltakelse, men også hvordan velferdsstatens og arbeidslivets organisering påvirker motivasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Kavli har publisert et stort antall forskningsrapporter ved Fafo og en rekke artikler og bokkapitler både nasjonalt og internasjonalt.

Hun har bred erfaring med innhenting, bruk og analyse av både kvalitative intervjuer, surveyundersøkelser og registerdata.

Kavli har ledet et stort antall forskningsprosjekter ved Fafo og har drevet utstrakt veilednings- og redaktørarbeid, sist som redaktør for en antologi om deltid som ble utgitt på Policy Press i 2019. Hun driver også omfattende formidlingsarbeid gjennom å holde inviterte foredrag, skrive kronikker og arrangere seminarer og konferanser.

Utdanning

PhD i sosiologi, Universitetet i Oslo

Arbeidsområder

Innvandrede minoriteter, arbeidsmarkedsintegrering, holdninger og verdier, familiepolitikk,  introduksjonsprogram, bosetting, barnehage og kontantstøtte.


Aktive prosjekter

Kort programtid og midlertidige endringer i integreringsloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina
I integreringsloven fra 2021 legges det til rette for at man i større grad skal kunne differensiere programtid og programinnhold avhengig av hvor mye utdannelse flyktninger har med seg fra hjemlandet. Flyktninger som har fullført videregående opplæring i hjemlandet skal som hovedregel kun ha 6 måneders integrasjonsprogram, med mulighet for 6 måneders forlengelse.  Programinnholdet for denne gruppen skal imidlertid legge til rette for rask progresjon, og inneholde tilrettelagte arbeidsrettede eller utdanningsrettede elementer.
Fylkeskommunenes nye rolle på integreringsfeltet
I den nye integreringsloven (2021) gis fylkeskommunen flere nye oppgaver. På områder der ansvarsfordelingen tidligere kunne være uklar har fylkeskommunen nå fått en tydeligere rolle. Et eksempel på dette er at 16–17-åringer ikke lenger har rett til opplæring etter integreringsloven – men kun etter opplæringsloven. Et annet er at fylkeskommunen har fått ansvar for opplæring i norsk og samfunnsfag for alle som går i videregående opplæring.
Nordisk integreringsarbeid
Fafo koordinerer et nordisk nettverk av forskere som jobber med integreringsarbeid i et bakkebyråkrati-perspektiv. Et fokus på hva som skjer på bakkenivå, i operasjonalisering av politikk til praksis og i samspill med konkrete individer, gir viktige bidrag til å forstå hvordan og hvorfor integreringsarbeidet fungerer og resultatene av integreringsarbeidet i de nordiske landene. Nettverket organiserer en workshop-serie designet for å fremme, utvikle og støtte forskningssamarbeid om integreringsarbeid i bakkebyråkrati-organisasjoner i de nordiske landene.
Tillit blant flyktninger. Betydningen av velferdsstatlige institusjoner og aktører

Dette prosjektet vil undersøke hvordan institusjonell og sosial tillit utvikler seg over tid blant nyankomne flyktninger i Norge og Danmark. Vi retter søkelyset mot velferdsstatens institusjoner og spør: I hvilken grad har nyankomne flyktninger tillit til velferdsstatens ulike institusjoner og aktører, og hva bidrar til å bygge tilliten opp og til å bryte den ned?

Integreringsloven – implementeringen av nye områder og grep

I den nye integreringsloven – gjeldende fra 1. januar 2021 – reguleres noen nye områder og grep i integreringsarbeidet. Fafo har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å undersøke hvordan disse endringene iverksettes.

The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILS-NOR)

The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway is a long term research program designed to study social mobility and cultural adaptation among children of immigrants and their majority peers in the capital region of Norway.

Helseintro. En studie for å øke mulighetene i introduksjonsprogram for flyktninger med helseutfordringer

I prosjektet Helseintro er målet å frambringe kunnskap og kompetanse som vil bedre forholdene for flyktninger med helseproblemer i introduksjonsprogrammet, og deres sjanser til å lykkes i arbeidsmarkedet og samfunnet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Fafo gjennomfører prosjektet i samarbeid med Norges arktiske universitet (UiT).

Følgeevaluering av standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet

Ved inngangen til 2021 innføres en rekke standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Noen er obligatoriske både for kommunene og for deltakerne – andre er frivillige å ta i bruk. Målet er at de standardiserte elementene skal gjøre det enklere for kommunene å planlegge, utforme og gjennomføre gode program.

Fafo-publikasjoner

Artikler og bokkapitler

Annen publisering

Fullførte prosjekter

Karriereveiledning for nyankomne flyktninger og innvandrere

Etter ny integreringslov har flyktninger og innvandrere rett og/eller plikt til å gjennomføre karriereveiledning når de kommer til Norge. I dette prosjektet undersøker vi hvordan tilbud om karriereveiledning er organisert, hvilke styrker og svakheter som finnes i dagens modeller og hvordan tilbudet kan utvikles videre slik at det treffer behovene blant nyankomne flyktninger og innvandrere best mulig.

Hverdagsintegrering: En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og opplevd diskriminering i innvandrerbefolkningen
Hverdagsintegrering utgjør det tredje innsatsområdet i regjeringens integreringsstrategi, og reflekterer en forståelse om at viktige integreringsprosesser finner sted i mellommenneskelige relasjoner i hverdagen. Det er derfor stort behov for pålitelig kilde til kunnskap om innvandreres holdninger og oppfatninger om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i Norge.
NAV. Politiske trender mot 2035

Dette skal være en analyse av mulige politiske trender fram mot 2035, og konsekvensene av disse på NAVs områder. En av utfordringene er hvordan bevare et bærekraftig velferdssamfunn. Hvordan NAV er rustet som institusjon er også et sentralt spørsmål.

Hvordan løser kommunene opplæring for flyktninger under pandemien?

Flyktningkonsulenter og norsklærere som jobber med introduksjonsprogrammet for flyktninger opplever at de har en krevende oppgave med å holde undervisningsvolum og ikke minst, kvalitet, oppe i disse dager. Kommunene skal sørge for at deltakere i introduksjonsprogram får et tilbud, og at deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap får opplæring selv om undervisningsstedet er stengt, med mindre det ikke er mulig å tilby opplæringen via digitale hjelpemidler eller på andre måter. Fafo skal undersøke hvordan kommunene blant annet tar i bruk digitale verktøy for å få til dette, og hvordan de under pandemien løser sitt opplæringsansvar ovenfor ulike deltakere i introduksjonsprogram og i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Pilotering av økonomiske insentiver i integreringsarbeidet for flyktninger

Fafo og Frisch-senteret utformet i 2019 tre forslag til bruk av økonomiske insentiver i integreringsarbeidet for flyktninger og innvandrere.

Effekter av opplæringstilbud for nyankomne innvandrerelever

I dag er det stor variasjon i hvilke opplæringstilbud som møter elever med kort botid i Norge. Den forskningen som er gjort så langt, er ikke tydelig om hvilke tilbud som virker best.

Kompetansekartlegging og karriereveiledning

Prosjektet undersøker hvordan tidlig kompetansekartlegging og karriereveiledning, to nylig innførte tiltak, kan bidra til at bosatte flyktninger gjør mer målrettede kvalifiserings- og karrierevalg, og at kommunen kan tilpasse sine tiltak for flyktninger bedre.

Utvikling av modeller for økonomiske insentiver i introduksjonsprogrammet
Prosjektet skal utvikle forslag til modeller for bruk av økonomiske insentiver som har til hensikt å bedre resultatene i introduksjonsordningenen og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Arbeidet kan utløse opsjon på fase 2 og 3, som omfatter pilotering og utprøving av en eller flere av modellene.
Evaluering av introduksjonsordning og norskopplæring

Hvordan kan introduksjonsordningen og norskundervisningen organiseres for å oppnå best mulige resultater?

Har barn det bra i store barnehager?

Prosjektet undersøker sammenhengen mellom barnehagers størrelse og kvaliteten i barnehagetilbudet med utgangspunkt i fem storbykommuner: Stavanger, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo.

Deltidskarrierer i Norge – normaliseringens endepunkt? Kvinners valg av arbeidstid i et longitudinelt perspektiv

I dette prosjektet utforsker vi deltidsarbeidets nye realiteter og betydninger. Søkelyset rettes spesielt mot forholdet mellom «god og dårlig» deltid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Videre analyse av etablert datamateriale om familiepraksis og likestilling i innvandrende familier

Prosjektet er en videreføring av rapporten "Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier" som ble finansiert av Barne-, likestillings - og inkluderingsdepartementet.

Deltid blant kvinner med innvandrerbakgrunn
Arbeidstid blant innvandrede kvinner i Norge
Bolig og integreringshensyn i bosetting av flyktninger

Dette prosjektet skal undersøke mulige positive resultater av en bedre samordning av bolig- og integreringshensyn ved bosetting av flyktninger.

Stønadsordninger enslig forsørger betydning for innvandrere

Høy sysselsetting er et sentralt mål for norsk arbeids- og velferdspolitikk. I denne prosjektet er temaet i hvilken grad ulike stønadsordninger bidrar til økt sysselsetting blant enslige forsørgere med innvandringsbakgrunn. Hovedfokus skal være på ov ergangsstønaden og det er en egen målsetting å kartlegge bruken av denne i ulike deler av innvandrerbefolkningen. Undersøkelsen vil bygge på analyser av registerdata fra Statistisk sentralbyrå, tidligere undersøkelser om temaet og kvalitative intervj uer både med enslige forsørgere og representanter for NAV.

Kvinner med dårlig resultat av introduksjonsprogram

Fafo skal gjennomføre en undersøkelse om grupper av kvinner med dårlige resultater av introduksjonsprogrammet i et utvalg kommuner. Gjennom kartlegging og analyse av kvinnenes programtilbud og gjennomstrømming, skal det utarbeides forslag til tiltak.

Styringsverktøy for introduksjonsordningen

Fafo skal beskrive et styringsverktøy for introduksjonsordningen og lage en kort guide til verktøyet, samt presentere verktøyet og guiden på et seminar for ansatte i kommunen.

Familieforhold og likestilling i ulike etniske grupper

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge familieforhold og likestilling blant fire ulike landgrupper av innvandrere, og blant etterkommere. Undersøkelsen er tredelt, og vil bygge både på registerdata, surveydata og fokusgruppeintervjuer.

Deltakelse på statsborgerseremoni

Prosjektet skal frembringe kunnskap om målgruppen for seremoniene og om de faktorer som har betydning for hvorvidt nye statsborgere faktisk velger å delta eller ikke. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Fafo og Institutt for samfunnsforskning. Oppdraget skal gi grunnlag for igangsetting av konkrete informasjons- og motivasjonstiltak for å øke deltakelsen i seremoni, gi innspill til politikkutvikling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, samt gi innspill til revisjon av IMDI's Veileder til Fylkesmannen.

Kortfattet beskrivelse av Groruddalen

Kortfattet beskrivelse av Groruddalen (fire bydeler) sammenliknet med andre byområder i Oslo og Oslo totalt med data innsamlet til Fafo-rapport 2007:05.

Kommunenes plikt til å finne midlertidig husvære

Undersøkelse om hvordan kommunene ivaretar sin plikt til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer seg selv.

Introduksjonsordningen - aetat og kommunene

Undersøkelse av samarbeidet mellom kommuner og Aetat om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Bygger på kvantitative intervjuer med 150 kommuner og tilhørende Aetat lokal, samt dybdestudier i 8 utvalgte kommuner.

AOFs lese- og skrivekurs

Fafo gjennomfører prosjektet Er lese- og skrivekurs starten på et aktivt lese- og skriveliv. Gjennomføres bl.a. ved intervjuer.

Bostabilitet, oppvekst og livssituasjon

S&H dir har gjennomført 600 intervjuer med barnefamilier av somalisk og pakistansk opprinnelse. Undersøkelsen stilles til disposisjon for å analysere sammenhengen mellom bostabilitet og barns oppvekstvilkår i forhold til skolehverdag, deltakelse i fr itidsaktiviteter, sosialt nettverk osv. Skal også se nærmere på hva som kjennetegner foreldrenes livssituasjon i de familiene som flytter ofte og/eller ufrivillig.