Forskningstema
Fag- og yrkesopplæring og fagskoleutdanning
Fag- og yrkesopplæringen utgjør en viktig del av utdanningssystemet. Om lag halvparten av elevene i videregående opplæring begynner på en yrkesfaglig utdanning. Et særtrekk ved den yrkesfaglige opplæringen er at den skjer i en kombinasjon av læring i skole og læring i bedrift.
Elevene starter i skolebasert opplæring og spesialiserer seg gradvis mot et yrke hvor de er lærlinger i bedrift den siste delen av opplæringsløpet. Overgangen fra skole til læretid i bedrift er derfor en felles utfordring i yrkesfagene. Det samme er behovet for koordinering og samarbeid mellom skole og arbeidsliv, både når det gjelder faglig læring og andre forhold.
Selv om yrkesfagene har felles utfordringer i et felles utdanningssystem, er yrkesfagene samtidig svært forskjellige i innhold og i hvilken rolle de spiller i arbeidsmarkedet. Hvert yrkesfag er formet av dets historiske bakgrunn og kravene og behovene i de aktuelle delene av arbeidslivet. Hva yrkesfagene skal tilby og hvordan de skal tilpasse seg arbeidslivet, er sentrale spørsmål for et yrkesfaglig utdanningssystem.
Fag- og yrkesopplæringen har vært et viktig forskningsfelt på Fafo siden 1990-tallet. Forskningstemaene omfatter blant annet styringen av fagopplæringen, overgangen fra skole til opplæring i bedrift, samarbeid mellom skole og arbeidsliv, yrkesfaglig opplæring for voksne innvandrere, lærefagenes plass i arbeidslivet, og elevenes og lærlingers erfaringer. Høyere yrkesfaglig utdanning har i de senere årene også vokst fram til å bli et viktig forskningsfelt i takt med den økte vekten på fagskoler. Fagskolene tilbyr videreutdanningsmuligheter for fagarbeidere og spiller en viktig rolle i kompetansepolitikken ved å gi opplæring direkte rettet mot spesifikke behov i arbeidslivet.
Aktive prosjekter
School4Work er et NFR-finansiert samarbeidsprosjekt mellom OsloMet Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Fafo, Bundesinstitut für Berufsbildung (BIBB), Oslo kommune og Viken fylkeskommune. Prosjektet handler om yrkesfagelevers overgang fra opplæring i skole til læretid i bedrift. Det skal frambringe kunnskap om forhold som påvirker overgangen, med særlig vekt på yrkesfaglærerne kan bidra med. Fafo deltar i to arbeidspakker, én om hva yrkesfaglærere gjør for å forberede elever på læretida og én om arbeidsgivernes beslutninger om å tilby læreplass, og leder den sistnevnte.
Fafo deltar i et større forskningsprosjekt kalt Skills2Capabilities som er finansiert gjennom EUs Horizon Europe program. Skills2Capabilities er et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i åtte europeiske land. Prosjektet dreier seg om hvordan kompetanseutviklingssystemene i europeiske land kan bli bedre til å utvikle relevant kompetanse og unngå kompetansegap i et arbeidsmarked preget av hyppigere endringer i teknologi og arbeidsformer
Fafo, NIFU og Oslo Met gjennomfører en samlet, helhetlig evaluering av fagfornyelsen i yrkesfag. Fagfornyelsen medfører viktige endringer av innhold og struktur i yrkesfagene i videregående skole.
Forskere
-
Kontaktperson:
Fafo-publikasjoner
Artikler og bokkapitler
Annen publisering
Arrangementer
Fullførte prosjekter
Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.
Fafo gjennomfører et forskningsprosjekt om mesterbrevets rolle i arbeidslivet og i utviklingen av kompetanse i samfunnet. Prosjektet skal gi informasjon om det norske mesterbrevets rolle sammenlignet med andre europeiske land. Det skal også gi kunnskap om hva mesterbrevet betyr for den enkelte og i hvilken grad mesterbrevet har gitt grunnlag for nye bedriftsetableringer og for inntak av lærlinger.
Tema for prosjektet er samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet om styringen og utviklingen av fag- og yrkesopplæringen på regionalt nivå. Vi vil legge særlig vekt på arbeidet i yrkesopplæringsnemndene.
Uten godkjent utdanning har mange arbeidsinnvandrere i en årrekke jobbet som ufaglærte. En godkjenningsordning hadde derfor vært etterspurt i flere år, blant annet fra partene i arbeidslivet, da den ble igangsatt i 2016. NOKUT ble satt til å forvalte ordningen.
Fafo skal gjennomføre en undersøkelse blant et representativt utvalg av ungdom mellom 16 og 25 år. Målet er å få kunnskap om unges ambisjoner og meninger. Temaer er utdanning, yrkesvalg, holdninger til fagbevegelse og sentrale politiske spørsmål.
Formålet med prosjektet er å samle systematisk kunnskap om hvordan ulike måter å håndtere utbruddet av koronaviruset og stengningen av skoler har påvirket elevenes motivasjon, læring og muligheter for å gjennomføre videregående opplæring.
Det skal utvikles en eller flere modeller for utprøving av stipend til fagarbeidere. Modellen(e) skal kunne implementeres og effektevalueres, fortrinnsvis gjennom et randomisert kontrollert forsøk (RCT).
Som ledd i kompetansereformen Lære hele livet er det etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Fafo skal evaluere bransjeprogrammene på oppdrag for Kompetanse Norge.
Innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag.
Prosjektet handler om hvordan tverrgående nøkkelkompetanser, som entreprenørkompetanse, sosiale ferdigheter og initiativ- og demokratikompetanse, blir utviklet, vurdert og validert i fagopplæringssystemet.
Hensikten med prosjektet er å bidra til å øke andelen som fullfører videregående opplæring.
Om eksterne faktorer som påvirker fag- og yrkesopplæringen, yrkesutdanning på høyere nivå og yrkesfaglig videreutdanning
Virke skal gjennomføre et prosjekt for å utvikle metoder for å beskrive og dokumentere ikke-formelle kvalifikasjoner i varehandel.
Hva slags kompetanse må yrkesfaglærere ha for å kunne gi undervisning som oppleves som relevant både for elever og for arbeidslivet?
Formålet med prosjektet er å få ny kunnskap om partssamarbeidet om fag- og yrkesopplæringen i Norge og aktuelle utfordringer knyttet til dette samarbeidet.
Hovedformålet med dette prosjektet er å få en bedre forståelse for ulike forhold som har betydning for rekrutteringen av søkere til design- og håndverksfagene.
Formålet med prosjektet er å få bedre kunnskap om hva som karakteriserer gruppen med elever som ikke får lærlingkontrakt.
Fafo skal samarbeide med NIFU om et forskningsoppdrag om samsvaret mellom opplæringstilbudet i fag- og yrkesopplæringen og etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet. Målet er å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for en gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
I prosjektet rettes oppmerksomheten mot kommunenes satsing på inntak av lærlinger og rekruttering av barne- og ungdomsarbeidere til barnehager, skolefritidsordninger, skoler og ungdomsklubber. Hovedformålet med undersøkelsen vil være å få ny kunnskap om hvilken betydning fagarbeidernes kompetanse har for kvaliteten i tjenestene, sett fra arbeidsgivers side. En undersøkelse om fagopplæring i kommunesektoren som ble gjennomført i 2011, viste at over halvparten av oppvekstsjefene mente det ville gi økt kvalitet i tjenestene om flere ansatte fikk fagbrev . Samtidig viste undersøkelsen at det var store forskjeller mellom kommunene når det gjaldt kvalifisering og rekruttering av fagarbeidere. I tillegg til å gi ny kunnskap om sammenhengen mellom rekruttering av fagarbeidere og kvaliteten i tjenestene, vil en ny spørreundersøkelse rettet mot arbeidsgiverne i 2015 vise i hvilken grad og i hvilken retning arbeidsgivernes rekrutteringspraksis og vurdering av barne- og ungdomsarbeiderfaget har endret seg i løpet av de siste fire årene.
Det skal gjennomføres en studie av utdanningsvalg i videregående opplæring, med fokus på helse- og oppvekstfag. Et viktig formål med studien er å få en bedre forståelse for ulike forhold som har betydning for elevenes valg av utdanning, hvordan elevene selv opplever sitt eget informasjonsbehov, og hvordan dette behovet blir ivaretatt av skolen og andre aktører. En god forståelse av disse forholdene er viktige for å øke rekrutteringen og sikre tilgangen på kvalifiserte fagarbeidere til helse- og oppvekstsektoren i årene framover.
Fafo foretar i perioden 2014-2016 en kartlegging av utprøvingen av ulike modeller for å kvalifisere elever etter yrkesfaglig Vg2. Overgangen mellom Vg2 i skole og læretiden i bedrift (Vg3) er en viktig fase i det yrkesfaglige utdanningsløpet. I prosjektet kartlegger Fafo erfaringene med to ulike modeller for å gjøre elever bedre i stand til å skaffe seg læreplass. Etter Vg2 er det en del elever som velger å ta påbygging (Vg3) for å oppnå generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære. Imidlertid er dette krevende og en god del elever stryker eller faller fra opplæringen. Som et ledd i prosjektet kartlegger Fafo også to ulike modeller for å styrke elevenes evne til å fullføre og bestå påbygg.
Fafo evaluerer forsøk med vekslingsmodeller som alternativ til den eksisterende 2+2-modellen som opplæringsmodell for yrkesfaglig videregående opplæring. I 2+2-modellen er elevene først to år i skole med noen praksisperioder, fulgt av to år som lærling i bedrift. I vekslingsmodellene er det hyppigere skifter mellom læring i skole og bedrift. Evalueringen foregår i perioden 2014-2018 og skjer i samarbeid med NIFU.
Et viktig formål med dette prosjektet er å få mer kunnskap om forhold som motiverer voksne personer til å ta fagbrev. I tillegg undersøker vi hvilken betydning det å ta et fagbrev har for unge voksnes deltakelse og mobilitet i arbeidslivet.
Vi evaluerer et prosjekt hvor fem fylkeskommuner tilbyr et forsterket alternativt tilbud om opplæring for elever som har fullført to år yrkesfaglig opplæring, men ikke har fått tilbud om lærlingplass.