Kompetanse

Arbeidslivet er i rask endring, noe som forutsetter læring gjennom arbeid. Det er ulike vilkår og rammebetingelser for kompetanseutvikling på arbeidsplassene. Norsk arbeidskraft er dyr uansett utdanningsbakgrunn, og lønnsforskjellene er moderate. Det har gjort det lønnsomt for bedriftene å satse bredt på kompetanseutvikling og arbeidsbesparende teknologi. I de siste årene har digitaliseringen skapt nye behov for opplæring, selv om det er vanskelig å si hvor stort behovet er og blir framover.

Det er et solid utdanningsnivå i Norge sammenlignet med andre land. Ifølge OECD investerer norske virksomheter mer i kompetanseutvikling enn virksomheter i de fleste andre OECD-land. I tillegg til ny teknologi, bidrar internasjonalisering og en aldrende yrkesbefolkning til behov for kontinuerlig kompetanseutvikling. Dette er også viktig for å sikre at utsatte grupper ikke faller ut av arbeidslivet, for eksempel i omstillingsprosesser.

Kompetanseutvikling gjennom arbeid skjer ofte som uformell og ikke-organisert læring. Dette er den mest omfattende formen for kompetanseutvikling, men den kan være vanskelig å måle. Mange kan ha lang yrkeserfaring, med mye læring, men lite dokumentasjon på kompetansen de har bygget opp. Omfanget og systematikken rundt varierer også med bransje og størrelse på virksomheten. Sysselsatte i bedrifter med tydelige krav til omstilling eller som innfører ny teknologi, deltar i større grad i ikke-formell og uformell læringsaktivitet. I tillegg er det mer læringsaktivitet i virksomheter med tydelige krav fra kunder, kolleger eller eiere.

Kompetanseutvikling på arbeidsplassen

Kontakt

Forskere

Seniorforsker

Nyheter innenfor forskningstemaet Kompetanse

Dette er ett av de store og vanskelige spørsmålene i denne rapporten, skrevet på oppdrag fra Nav. Stikkord er klimautfordringer, en aldrende befolkning, migrasjon og ny teknologi. Den norske økonomien er fremdeles solid, og det er tverrpolitisk enighet om de grunnleggende trekkene for velferdsstaten. Debatten vil sannsynlig dreie seg om hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige for å nå målene, om prioriteringer mellom ulike grupper og formål, og om tilpasning av utgifter og inntekter for å sikre velferdsstatens langsiktige bærekraft.

Dette er sluttrapporten fra Fagarbeiderprosjektet, som Fafo og NIFU har gjennomført i perioden 2017–2020 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Forskerne finner at faglærtes kompetanse blir vurdert som relevant, men det er store forskjeller i hvorvidt fagbrevet er en foretrukket kvalifikasjon innenfor det arbeidsområdet som den faglærte går inn i. Eksempelvis kan tilgangen til faste stillinger og heltidsarbeid være dårlig innen enkelte fagområder.

Denne rapporten ser på oppvekst- og læringsmiljøer i barnehager og skoler. Utdanningsdirektoratets kompetansepakke, Inkluderende barnehage- og skolemiljø, blir evaluert. Analysene viser at deltakerne opplever at tilbudene holder høy kvalitet og er nyttige i egen hverdag, og videre at deltakelsen har resultert i endret praksis. Videre pekes det på verdien av lokalt eierskap til kompetanseutviklingen. Rapporten inneholder analyse av tre nasjonale ordninger som skal bidra til kollektiv kompetanseutvikling i barnehager og skoler. Forfattere er Mathilde Bjørnset, Beret Bråten, Hege Gjefsen, Marianne Takvam Kindt og Jon Rogstad

Koronapandemien har rammet Norden med stor tyngde. Krisa rammer alle deler av samfunnslivet. Siden de nordiske landene er midt oppe i krisa, er det ikke mulig å trekke konklusjoner om hvilken effekt pandemien vil ha på de nordiske landene og den nordiske modellen i et lengre perspektiv. I dette notatet, skrevet på oppdrag fra SAMAK, peker vi likevel på en rekke spørsmål som myndigheter og andre aktører kan måtte forholde seg til i kjølvannet av pandemien.