Forskningstema
Lønns- og arbeidsvilkår
Historisk sett har norsk arbeidsliv vært kjennetegnet av små lønnsforskjeller og relativt gode arbeidsvilkår. Arbeidslivets parter og reguleringsmekanismer i form av tariffavtaler og medbestemmelse, samt myndighetenes bidrag gjennom lovverk og som sentral aktør i trepartssamarbeidet har vært med på å sikre det.
Samtidig er norsk arbeidsliv i endring og som i de fleste europeiske land har lønnsforskjellene økt. Nye bedriftstyper, produksjonsmetoder, internasjonale verdikjeder og arbeidsdeling, nye tjenester og produkter har og vil påvirke betingelsene som norske lønnstakere jobber under – og avkastningen de får av sitt arbeid. Videre spiller politiske reguleringsmekanismer inn, herunder fri flyt av arbeidskraft innenfor EØS-området – og hvordan man nasjonalt blant annet har tatt i bruk allmenngjøring av lønnsbestemmelsene i tariffavtalene.
Lønns og arbeidsbetingelser for arbeidstakerne i det norske arbeidsmarkedet har alltid vært et sentralt område i Fafos forskning. Denne forskningen omfatter alt fra registerbaserte dataanalyser knyttet til lønn, lønnsutvikling og lønnsspredning, til kvantitative og kvalitative studier av organisering og regulering av arbeidstid og tilknytningsformer. Videre ligger helse, miljø og sikkerhet (HMS) som et sentralt element i forskningen. Kontroll og overvåkning av arbeidstakere, varsling, vold og trusler på arbeidsplassene, seksuell trakassering er områder hvor Fafo har bred kompetanse.
Aktive prosjekter
Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet?
Prosjektet vil undersøke utbredelsen av bonus i utvalgte næringer i privat sektor, og særlig knytte bonusbruk til hvorvidt virksomheten er part i en tariffavtale.
Regjeringen har lagt fram forslag til endringer i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Formålet med prosjektet er å kartlegge virkningene av de nye bestemmelsene og vurdere hvilke konsekvenser endringene får for arbeidstakere, virksomheter, på arbeidsmarkedet og for samfunnet i stort. Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse.
For arbeidsgivere og virksomheter kan det være avgjørende at arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold, for eksempel for å unngå farlige situasjoner og ulykker. Likevel viser det seg å være risikabelt for arbeidstakere å si fra om bekymringer sine eller varsle. Ledere og eiere kan ha sterke interesser i å skjule informasjonen.
Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Utelivsbransjen var blant de hardest rammede av koronapandemien. I dette prosjektet vil si undersøke hvordan denne bransjen «gjenreises», og mulige virkninger for arbeidstakernes vilkår. Resultatene kan også ha en mer generell relevans for tjenestenæringene i privat sektor.
Sammen med TØI skal Fafo kartlegge konsekvensene av omreguleringen av drosjemarkedet. Prosjektet er initert av TØI og Fafo, og finansiert av YTF, Norges Taxiforbund, LO og TØI.
Forskere
-
Kontaktperson:
Fafo-publikasjoner
Artikler og bokkapitler
Annen publisering
Arrangementer
Fullførte prosjekter
Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo skal kartlegge erfaringer med HMS-kortordningen. Prosjektet skal belyse i hvilken grad HMS-kortordningen i bygg og anlegg, renhold og bilpleie, hjulskift og hjullagring bidrar til å redusere forekomsten av arbeidslivskriminalitet (a-krim) og sosial dumping, inkludert å kartlegge i hvilken utstrekning HMS-kortene er gjenstand for misbruk, foreslå eventuelle tiltak for å redusere forekomsten av misbruk, og styrke effektene HMS-kortordningene har for å redusere a-krim og sosial dumping.
Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2022. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2019-2021.
Prosjektets hovedproblemstilling er å undersøke omfang av arbeid utenfor ordinær dagtid, det vil si arbeid på kveld, natt og helg. Kunnskapsbehovet beskrives som to-delt, dels en undersøkelse innen varehandel, dels en breddekartlegging
Hva skal til for å bevare frontfaget?
I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.
I dette prosjektet kombinerer vi kvantitative og kvalitative metoder for å kartlegge hjemleveringsbransjen. Vi utarbeider en oversikt over de største bedriftene, omfanget av innleie, selvstendig næringsdrivende og ansatte, og lønn og arbeidsvilkår.
Forskningsprosjekt om helse- og omsorgssektoren tar fraværsprediksjon inn i bemanningsplanene slik at behovet for å leie inn ekstravakter reduseres til et minimum. Målet med slike bemanningsplaner er å sikre kontinuitet i tjenestene ved å kunne benytte fast ansatte med riktig kompetanse og høy tilstedeværelse. Prosjektet vil vi dokumentere hvor langt kommuner og helseforetak har kommet, og hvilke erfaringer de har med turnuser som kan redusere bruken av vikarer når fast ansatte har fravær. Metode: Kvalitative intervjuer ved seks tjenestesteder og survey til ledere.
I dette prosjektet drøfter vi spørsmål knyttet til digitalisering og ansattes personvern, og i hvilken grad tillitsvalgte involveres når virksomhetene innfører ny digital teknologi som kan bidra til økt kontroll og overvåking av ansatte. Spørsmålene er sett i lys av regelverket på området., og med vekt på reglene om tillitsvalgtes medvirkning i arbeidsmiljøloven og hovedavtalene.
Formålet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om hvordan ulike lands modeller for å håndheve arbeidsrettslige reguleringerer er bygget opp og hvordan de fungerer. Dette skal gjøres gjennom å beskrive og sammenligne de nasjonale modellene i ulike europeiske land. Prosjektet er ledet av britiske Resolution Foundation og resultatene av prosjektet skal bidra til en større forståelse av hvordan en alternativ håndhevingsmodell kan se ut i Storbritania.
Dette prosjektet vil dokumentere rollen til og arbeidsformene i Arbeidstilsynet. Videre vil vi utrede aktiviteter til interne og eksterne forebyggende tjenester som støtter etterlevelse og fremmer HMS, og til slutt beskriver vi samspillet mellom disse to
Beskriver omfang, kostnader, begrunnelser og effekter av ulike former for vikarbruk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten.
OGT kartlegger muligheter for rettferdig omstilling, gjennom deltagende forskning med relevante interessentgruppe fra næringsliv, sivilsamfunn og myndigheter i Storbritannia, Danmark og Norge. Prosjektet ledes av Stockholm Environmental Institute (SEI) og Climate Strategies.
Det norske forsknings-teamet, ledes for tiden av FNI i samarbeid med Fafo.
Formålet med prosjektet er å få et bedre kunnskapsgrunnlag om gode måter og organsiere barnehverdagen på. Prosjektet skal utvikle typologier for ulik organsiering av barnehager.
I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan NAV sikrer forutsigbarhet og likebehandling i sin saksbehandling når de treffer vedtak på områder som de sjeldnere er i berøring med. Vi vil gjøre dette gjennom å bruke vedtak om sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger til personer som kombinerer inntekt som arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende som case. Formålet er å belyse hvilke utfordringer som oppstår for veiledere og saksbehandlere i NAV i møtet med denne gruppen av brukere, i prosessen fra brukerens første kontakt med NAV til endelig vedtak fattes.
Norsk Hydro ønsker en jevnere kjønnsbalanse blant sine ansatte, det vil si flere kvinnelig ansatte i sine aluminiumsverk/fabrikker. Det gjelder både blant operatører og ingeniører. Det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag som kan si noe om hva som er situasjonen nå, hva som er utfordringene og peke på mulige tiltak /tilrettelegging for å få til en jevnere kjønnsbalanse.
Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.
Prosjektet skal, med utgangspunkt i lønnsstatistikk og registerdata, undersøke omfanget av og kjennetegn ved, de varig lavlønte i Norge. Nærmere bestemt skal det kartlegges egenskaper ved personene, jobbene deres, samt hvor i arbeidsmarkedet de befinner seg. Videre gjøres en økonometrisk analyse av hvorvidt de varig lavlønte var mer utsatt for å miste jobben enn andre grupper da koronakrisa traff Norge i 2020.
Prosjektet skal undersøke lønnsutvikling blant utvalgte yrkesgrupper i staten i tidsperioden 2004–2019.
Prosjektet skal kartlegge hvorvidt det er enkelte virksomheter som har en høy andel lavlønte, eller om lavlønnsarbeid snarere er et næringsfenomen.
Prosjektet er en en følgevaluering av to forsøk/tiltak som er igangsatt i noen utvalgte bydeler og barnehager i Oslo. De to forsøksordningene er et forsøk med en ekstra ressurspedagog som startet i 2019 og et forsøk med økt grunnbemanning som starter høsten 2021.
Prosjektet skal evaluere bestemmelsen om tredelt skift- og turnusarbeid som er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-4 (6).
Følgeforske og bistå Oslo kommunes forsøk med nye turnuser og ressursenheter for å utvikle heltidskultur.
I dette prosjektet oppsummerer Fafo hvilke former menneskehandel i arbeidslivet tar i Norge i dag, og hva som er kjent om forholdet mellom rekrutteringspraksiser og tvangsarbeid og menneskehandel for arbeidsutnytting.
Prosjektet som skal framskaffe mer kunnskap om velferdsordninger for selvstendige næringsdrivende, herunder om selvstendige i større grad bør få rett til inntektssikring enn i dag og hvordan det i så fall kan innrettes.
Unio har tatt initiativ til et pilotprosjekt for å undersøke om det er forskjeller i arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kvinnedominerte og mannsdominerte virksomheter. Vi ønsker vi å få mer kunnskap om kjønnsforskjeller i arbeidsmiljøutfordringer og det systematiske HMS-arbeidet i kommunal sektor. Vi vil undersøke to kvinnedominerte og en mannsdominert sektor i to kommuner.
Prosjektet skal undersøke prosessene som leder til stillingsutlysninger i helse- og omsorgssektoren i kommunene, særlig deltidsstillinger
Fafo skal gjennomføre en undersøkelse blant et representativt utvalg av ungdom mellom 16 og 25 år. Målet er å få kunnskap om unges ambisjoner og meninger. Temaer er utdanning, yrkesvalg, holdninger til fagbevegelse og sentrale politiske spørsmål.
Kunnskapsoppsummering av forsknings- og erfaringsmateriale som foreligger på heltidskulturområdet.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) som ble introdusert av Solbergregjeringen fra og med budsjettåret 2015, innebærer et årlig kutt i de statlige driftsbudsjettene. Har denne reformen hatt effekt på arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i Norge?
Prosjektet ser på ansattes opplevelse av medvirkning ved NTNU.
Hvordan kan partssamarbeidet bidra til vellykkede digitaliseringsprosesser?
I dette prosjektet skal utelivsbransjen kartlegges, blant annet for å se hva slags endringer som har skjedd siden forrige undersøkelse i 2014.
På LO-kongressen i 2017 ble det gjort et vedtak om at LO skal utarbeide en plan for hvordan en kan gå videre med arbeidstidsreduksjoner. Planen skal bygge på erfaringer fra nasjonale og internasjonale forsøk i ulike bransjer og sektorer. Fafo skal utarbeide en kunnskapsoppdatering som kan brukes inn i LOs arbeid.
Hvordan påvirker ABE-reformen statlige virksomheter? Hvilken betydning har reformen for arbeidshverdagen i virksomhetene?
I dette prosjektet skal Fafo levere en rapport til det tsjekkiske instituttet RILSA om fleksibelt arbeid i Norge. Rapporten skal brukes inn i et komparativt prosjekt om tematikken, som RILSA har for det tsjekkiske arbeids- og sosialdepartementet.
Forprosjekt.
Fafo skal gjennomføre en undersøkelse om seksuell trakassering blant medlemmer i Veterinærforeningen.
I dette prosjektet skal Fafo framskaffe informasjon om omfanget av vold og trusler innenfor Fellesorganisasjonens grupper.
Utredningen skal redegjøre for bakgrunnen for overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til KS i 2004 og peke på strukturelle utviklingstrekk som har hatt betydning for forankringen av forhandlingsansvaret på arbeidsgiversiden.
Kreative yrker og yrker innen kunst og kultur er en raskt voksende del av de internasjonale arbeidsmarkedene.
Prosjektet skal kartlegge hvordan Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet og Jernbanetilsynet gjennomfører tilsyn på HMS-området og på arbeidstid.
Det har de siste årene vært rettet oppmerksomhet mot ulike utfordringer og problemstillinger knyttet til midlertidige ansettelser og innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak.
Fafo skal bistå Legeforeningen i gjennomføring av og rapportering fra en undersøkelse om seksuell trakassering blant foreningens medlemmer.
Fafo skal i samarbeid med Transportøkonomisk institutt kartlegge levekår og lønns- og arbeidsforhold blant rumenske og bulgarske lastebilsjåfører i Norge. TØI er prosjektleder, og sluttrapporten vil publiseres av dem.
Hensikten med prosjektet er å framskaffe kunnskap om forebygging og håndtering av seksuell trakassering og trakassering på bakgrunn av kjønn i hotell- og restaurantbransjen i Skandinavia.
Prosjektet er en kartlegging av status.
Major changes in technology, economic contexts, workforces, and the institutions of work have come in ebb and flow since well before the first industrial revolution in the 18th century. Yet, many argue that the changes we are currently facing are different, and that the rise of digitalized production will entirely transform our ways and views of work.
Permitteringer er ett av flere virkemidler som kan brukes for å tilpasse arbeidsinnsatsen i en virksomhet til etterspørselen etter dens varer og tjenester.
Prosjektet er en oppfølging av arbeidet Fafo gjorde med å utvikle en likestilling- og mangfoldstandard for virksomheter.
Prosjektet skal utrede forutsetninger for og utfordringer med tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning på bedriftsnivå og i kontraktskjeder innen petroleum og på store byggeplasser i dagens arbeidsliv.
I juli 2015 trådte nye bestemmelser om midlertidige ansettelser i kraft.
Stokke kommune har utviklet og implementert en egen teamstruktur kalt «Nyskapende teamstruktur» for de kommunale barnehagene.
Hovedhensikten med dette prosjektet er å kartlegge verneombudenes rolle i komplekse prosjekter.
I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan endringer i forbindelse med delingsøkonomien, alternativt formidlingsøkonomien, kan forventes å påvirke arbeidstakerrettigheter og arbeidsmarkedet i de nordiske landene.
I dette prosjektet skal vi søke å kartlegge erfaringer med og oppfølging av seksuell trakassering blant medlemmer innen helse og sosial samt hotell og restaurant.
I 2016 gjennomførte Fafo et forprosjekt om HMS-utfordringer ved alenearbeid for ulike yrkesgrupper.
Prosjektets formål er å sammenstille og utbre kjennskapen til den eksisterende kunnskapen om betydningen av arbeidsmiljøet - i samspill med andre faktorer - for fastholdelse av eldre arbeidstakere på arbeidsmarkedet i et komparativt perspektiv..
Kartlegge brudd på arbeidstidsreguleringene, hvilke bestemmelser i hvilke reguleringer som brytes og hva som er de viktigste årsakene til disse bruddene. Mandatet omfatter de samlede arbeidstidsreguleringene.
I dette prosjektet utforsker vi deltidsarbeidets nye realiteter og betydninger. Søkelyset rettes spesielt mot forholdet mellom «god og dårlig» deltid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Målet med prosjektet er å studere hvordan midlertidige ansettelser påvirker folks jobbkarrierer og muligheter til skaffe seg fast arbeid. Prosjektet sammenligner Norge og Sverige.
Dette prosjektet består av to moduler: 1) Arbeidstakernes tilknytningsformer og 2) Virksomheters bruk av ulike typer tilknytningsformer og tjenesteleverandører.