Nyheter

Uten godkjent utdanning har mange arbeidsinnvandrere i en årrekke jobbet som ufaglærte. En godkjenningsordning hadde vært etterspurt i flere år, blant annet fra partene i arbeidslivet, da den ble igangsatt i 2016.På oppdrag fra NOKUT skal Rolf Andersen, Anna Hagen Tønder og Ester Bøckmann kartlegge hvilken effekt ordningen har hatt.

Arbeidsinnvandringen til Norge hadde allerede begynt å dabbe av idet koronakrisa trykket på pauseknappen. Under dette Fafo Østforum seminaret diskuterer representanter for forskning, næringsliv og den polske ambassaden hva som har skjedd og hva vi kan vente oss når samfunnet vender tilbake til normalen.

Både erfaring og kliniske studier viser at historier om tortur ikke kommer tilstrekkelig fram i løpet av prosessen for å få rett til asyl og beskyttelse. Dette prosjektet, på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI), skal utrede hvilke forpliktelser som gjelder på dette området, så vel som hva som er anbefalt praksis overfor torturutsatte i asylprosedyren. Forskerne vil foreta en gjennomgang av alle faser, fra ankomst til Norge til ferdigbehandlet søknad. Prosjektleder er Nerina Weiss.

Det er et politisk mål at flere unge skal velge yrkesfaglig utdanning. Fagbrevet innen barne- og ungdomsarbeid – ett av de de mest populære utdanningsvalgene – innebærer for mange unge likevel en bratt vei til fast ansettelse og en inntekt å leve av. I denne artikkelen argumenterer Mona Bråten og Anna Hagen Tønder for at fagets svake stilling må ses i sammenheng med politiske beslutninger, profesjonskamp og et institusjonelt rammeverk som ikke støtter opp om fagarbeiderne, men snarere henviser dem til en randsone i arbeidslivet.

Koronapandemien har rammet Norden med stor tyngde. Krisa rammer alle deler av samfunnslivet. Siden de nordiske landene er midt oppe i krisa, er det ikke mulig å trekke konklusjoner om hvilken effekt pandemien vil ha på de nordiske landene og den nordiske modellen i et lengre perspektiv. I dette notatet, skrevet på oppdrag fra SAMAK, peker vi likevel på en rekke spørsmål som myndigheter og andre aktører kan måtte forholde seg til i kjølvannet av pandemien.

Gig- og plattformøkonomi er et marginalt fenomen i Norge og Norden, men har likevel funnet fotfeste i enkelte «randsoner» av arbeidslivet. I denne artikkelen drøfter Sigurd M. Nordli Oppegaard årsakene til at disse forretningsmodellene har etablert seg i et velregulert arbeidsliv som det norske, med utgangspunkt i en casestudie av Uber Black i Oslo. Ifølge funnene rekrutteres sjåførene fra en allerede marginalisert del av arbeidsstyrken, og de opplever mye usikkerhet og ytre kontroll.