Nyheter

Nyhet_Arbeidsliv og arbeidsmarked

Fafo har gjennomført en egen spørreundersøkelse om konsekvenser av covid-19-situasjonene. Funnene presenteres i en egen faktaflak-serie. Det tredje i rekken analyserer økonomiske framtidsutsikter og arbeidsgiveres håndtering i lys av pandemien.

Tross både koronakrise og oljeprisfall, svarer de aller fleste arbeidstakere at de ikke er bekymret for å miste jobben i løpet av 2020, og at de tror økonomien deres vil være like god eller bedre ett år fram i tid. De mener også arbeidsgiverne har bestått krisehåndteringstesten i epidemiens første fase.

Mangler vi kriseforståelse? spør Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen i en kronikk om funnene i Dagens Næringsliv.

Plattformarbeid kan ses på som en case for hvordan viktige sider ved arbeidslivet kan være i endring. Som en del av det pågående prosjektet Nordic Future of Work, utforsker denne rapporten utviklingen av plattformarbeid i Norden så vel som de mest sentrale bekymringene ved denne måten å organisere arbeidet.

Rapporten knytter dette også til øvrige forskningstema som utforskes i prosjektet, som digitalisering, nye former for sysselsetting og de juridiske og regulatoriske utfordringene som arbeidslivets parter, regjeringer og nordiske arbeidsmarkedsmodeller står overfor i dag.

Det fellesnordiske prosjektet er ledet av Fafo på oppdrag fra Nordisk Ministerråd

En utvidet og oppdatert artikkel i Nordic Future of Work-prosjektet analyserer spørsmålet om yrkesstrukturen i de nordiske arbeidsmarkedene endrer seg i retning av oppgradering eller polarisering. Basert på data fra 2000 til 2015 viser resultatene klare tendenser til polarisering i Danmark, spesielt etter 2008-krisen, mens «oppgradering» er den dominerende tendensen i Norge de siste årene. Tendensene i Finland og Sverige ligger mellom disse to landene. I Sverige finnes det klar oppgradering i offentlig sektor og i produksjon av varige varer– mens beskjedne tegn på polarisering finnes i privat sektor som helhet.

Ved å studere yrkesendringene mer detaljert, finner forskerne noen bevis som tyder på at teknologisk endring er en primær kilde til endring, men også indikasjoner på at politiske og økonomiske faktorer bør tas i betraktning for å forstå endringer i det nordiske yrkeslivet.

Tove Mogstad Aspøy har nylig publisert en artikkel om hvilken rolle kompetanseheving kan ha i å forbedre jobbkvalitet i yrker kjennetegnet av dårlige arbeidsvilkår. I lys av institusjonell teori drøfter forfatteren hva som lå bak innføringen av fagbrevet i renhold. Hvorfor tenkte man at dette kunne forbedre jobbkvaliteten i yrket?

Torsdag 21. mai (15.00 norsk tid) deltar Svein Erik Stave og Tewodros Aragie Kebede i en nettdebatt om sosialpolitikk i den arabiske verden. Duoen har forsket på hvordan koronasituasjonen påvirker arbeidsmarkedet i Jordan. Sesjonen er en del av «Regional Dialogue Series on Social Protection Policies in the Arab world» og vil bli strømmet direkte via Facebook.

Vil kunne bidra med sin forskerkompetanse for å vurdere beredskap og håndtering av pandemien generelt, så vel som innsikt i tiltakenes påvirkning på samfunn, arbeidsmarked og velferdssystem spesielt.

– Situasjonen vi nå er oppe i er ikke bare en helsekrise, det er en samfunnskrise. Fafo er et sentralt samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, og temaene vi forsker på er høyst relevante i en vurdering av hvordan koronapandemien har blitt håndtert. Det er godt å vite at jeg kan dra nytte av Fafos solide kunnskapsbase i kommisjonsarbeidet, sier Tone Fløtten.

På rekordtid ble mange avhengige av velferdsstaten. Foreløpig ser det ut til å være en høy tillit til dette systemet, ifølge Fafos egen koronaundersøkelse, del av en egen faktaflak-serie. 66 prosent av repondentene tror staten vil sikre dem støtte til en akseptabel levestandard i 2020.

Men hva med de som allerede sleit med å komme inn på arbeidsmarkedet? Faktaflaket ser særlig på situasjonen for unge utenfor arbeids- og utdanningssystemet – såkalte NEET-ere. Et klart flertall av respondentene mener staten i stor eller noen grad vil klare å ivareta disse. Samtidig vil disse gruppene ventelig være sist i køen når arbeidsmarkedet åpner opp igjen. Behovet vil derfor være sterkt for ansvarlig politisk håndverk for å sikre yrkesdeltagelse og tillit til velferdsordningene i årene som kommer, skriver forskerne.

Denne rapporten utforsker forholdet mellom digitalisering og samarbeidet mellom arbeidsplivets parter. Forskerne Inger Marie Hagen og Sigurd Oppegaard utreder hva digitalisering er, hvordan fenomenet kan forstås i lys av den norske arbeidslivsmodellen, og hvilke utfordringer digitaliseringen av arbeidsprosesser og arbeidsorganisering fører med seg for ansatte, tillitsvalgte, ledere og partssamarbeidet. Relevant kunnskap og regelverk presenteres i en egen sjekkliste. Rapporten er finansiert av LO.

Fafo og FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) har lansert resultatene fra en haste-undersøkelse av virkningene COVID-19-pandemien har hatt på sårbare grupper i det jordanske arbeidsmarkedet – syriske flyktninger, kvinner og arbeidere innen det uformelle arbeidsmarkedet.

Nesten halvparten av respondentene som var i arbeid før utbruddet, er for tiden arbeidsledige. Av disse har 13 prosent mistet jobben permanent, 18 prosent er midlertidig permittert og 16 prosent er i lønnet permisjon. Syriske flyktninger er blant dem som er hardest rammet, siden de oftere har en uformell arbeidssituasjon. En tredjedel av syrerne som var i arbeid før krisen hadde mistet jobben permanent, mot 17 prosent av de undersøkte jordanerne.

Fra taktfast kamp over brolegning for 8-timersdagen til marsjering kun i det digitale rom: arbeidernes dag fyller nå 130 år.

I denne artikkelen streker vi opp historien om 1. mai – fra de blodige tumultene fram mot starten i 1890 til dagens avatar-marsj.

I et nytt prosjekt skal Fafo kartlegge hvordan en plutselig overgang til digitale arbeidsmarkedstiltak, som følge av koronaepidemien, har fungert for unge med funksjonsnedsettelser. Vi vil også undersøke hvordan arbeidsmarkedssituasjonen deres påvirkes av koronakrisen, gitt digitaliseringen av arbeidstreningen og den sterke økningen i antallet arbeidsledige i Norge.

Prosjektet utføres i samarbeid med Unge funksjonshemmede og NHO Arbeid og inkludering, med finansiering fra Stiftelsen Dams Ekstraprogram i forbindelse med koronaepidemien.

I denne rapporten undersøker vi hvordan radiografer i Norge – fagpersoner som jobber med ulike bildediagnostiske felt, slik som CT, MR, ultralyd og angio-intervensjon med mer – opplever arbeidsintensitet og arbeidspress på jobben, og hvordan dette har utviklet seg over tid. Rapporten viser at yrkesgruppen ofte opplever høy arbeidsintensitet og tidspress. Ny teknologi presser tidsmarginene ned, men de menneskelige aspektene og pasientbehandlingen tar fortsatt tid. Mange opplever arbeidshverdagen som mer stressende og mentalt krevende nå, og at det er mindre tid til kvalitetssikring av arbeidet.

[12 3 4 5  >>