Nyheter

Tove Mogstad Aspøy har nylig publisert en artikkel om hvilken rolle kompetanseheving kan ha i å forbedre jobbkvalitet i yrker kjennetegnet av dårlige arbeidsvilkår. I lys av institusjonell teori drøfter forfatteren hva som lå bak innføringen av fagbrevet i renhold. Hvorfor tenkte man at dette kunne forbedre jobbkvaliteten i yrket?

Torsdag 21. mai (15.00 norsk tid) deltar Svein Erik Stave og Tewodros Aragie Kebede i en nettdebatt om sosialpolitikk i den arabiske verden. Duoen har forsket på hvordan koronasituasjonen påvirker arbeidsmarkedet i Jordan. Sesjonen er en del av «Regional Dialogue Series on Social Protection Policies in the Arab world» og vil bli strømmet direkte via Facebook.

Vil kunne bidra med sin forskerkompetanse for å vurdere beredskap og håndtering av pandemien generelt, så vel som innsikt i tiltakenes påvirkning på samfunn, arbeidsmarked og velferdssystem spesielt.

– Situasjonen vi nå er oppe i er ikke bare en helsekrise, det er en samfunnskrise. Fafo er et sentralt samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, og temaene vi forsker på er høyst relevante i en vurdering av hvordan koronapandemien har blitt håndtert. Det er godt å vite at jeg kan dra nytte av Fafos solide kunnskapsbase i kommisjonsarbeidet, sier Tone Fløtten.

På rekordtid ble mange avhengige av velferdsstaten. Foreløpig ser det ut til å være en høy tillit til dette systemet, ifølge Fafos egen koronaundersøkelse, del av en egen faktaflak-serie. 66 prosent av repondentene tror staten vil sikre dem støtte til en akseptabel levestandard i 2020.

Men hva med de som allerede sleit med å komme inn på arbeidsmarkedet? Faktaflaket ser særlig på situasjonen for unge utenfor arbeids- og utdanningssystemet – såkalte NEET-ere. Et klart flertall av respondentene mener staten i stor eller noen grad vil klare å ivareta disse. Samtidig vil disse gruppene ventelig være sist i køen når arbeidsmarkedet åpner opp igjen. Behovet vil derfor være sterkt for ansvarlig politisk håndverk for å sikre yrkesdeltagelse og tillit til velferdsordningene i årene som kommer, skriver forskerne.

Når vestafrikanske barn legger ut på vandring er det med åpne øyne om risikoen de tar, ifølge Anne Kiellands nye doktorgrad. Fenomenet er en del av et sosialt system hvor forflytninger er en bevisst investering i framtida, forteller hun. På egne vegne er Fafo-forskeren mest glad for endelig å få et tiårig skriveprosjekt trygt i havn.

For om lag 20 år siden utga Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet en rapport kalt Ernæringshensyn i norsk utviklingssamarbeid. Den rapporten ble ført i pennen av Siri Damman og Liv Elin Torheim. I forbindelse med regjeringens Handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019–2023, ba Utenriksdepartementet Fafo om å oppdatere denne gamle rapporten. Gitt endringene som har skjedd på feltet de siste 20 årene, er den oppdaterte rapporten blitt til en helt ny rapport, men med inspirasjon fra den gamle.