Nyheter

En ny artikkel av Silje Andresen ser på hvilken betydningen læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsmessige vurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle.

Et av skolens formål er å fremme kritisk tenkning, demokrati og likestilling – gjerne gjennom åpen diskusjon og debatt i klasserommet. Andresens studium finner at lærere i mindre grad enn ønsket tar opp mulig kontroversielle temaer i undervisningen. Ikke fordi temaene i seg selv kan skape konflikt, men fordi diskusjonen forutsetter at lærerne opplever at de har kontroll. Støy og uro, mangel på tid og relasjonen til ulike elevgrupper er faktorer som begrenser denne type undervisning. Arbeid med fagstoff som dekker fagets kompetansemål får derimot ofte forrang, fordi det er det elevene prøves i til eksamen.

Artikkelen bygger på klasseromsobservasjon i fagene samfunnsfag og i religion og etikk ved to videregående skoler i Oslo, samt intervjuer med 16 lærere.

Er eksamen i matematikk på 10. trinn rettferdig? I denne sluttrapporten belyses spørsmålet fra ulike vinkler. Vi ser på vanskelighetsgrad, bruk av tekstoppgaver, illustrasjoner og oppgavenes struktur, men også utfordringer i sensorenes arbeid.

Problematiske sider til tross, blant annet knyttet til språk og digitale hjelpemidler, tilsier ikke rapportens funn at eksamensformen er «urettferdig», men konkluderer med at kandidatene gjennom eksamenens om lag 50 oppgaver har mange muligheter til å vise fram sin matematiske kompetanse.

Fafo har gjennomført en egen spørreundersøkelse om konsekvenser av covid-19-situasjonene. Funnene presenteres i en egen faktaflak-serie. Det tredje i rekken analyserer økonomiske framtidsutsikter og arbeidsgiveres håndtering i lys av pandemien.

Tross både koronakrise og oljeprisfall, svarer de aller fleste arbeidstakere at de ikke er bekymret for å miste jobben i løpet av 2020, og at de tror økonomien deres vil være like god eller bedre ett år fram i tid. De mener også arbeidsgiverne har bestått krisehåndteringstesten i epidemiens første fase.

Mangler vi kriseforståelse? spør Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen i en kronikk om funnene i Dagens Næringsliv.

Anne Hatløy forsker mye på ernæringsspørsmål, både nasjonalt og internasjonalt. Et prosjekt i førstnevnte kategori involverer et evalueringsprosjekt av intensjonsavtalen om sunnere kosthold. Når helseminister Bent Høye nå lanserer to nye priser for å hedre aktører i den norske matbransjen som utmerker seg i sin innsats for sunnere kosthold, har Hatløy blitt utnevnt til å sitte i juryen. Utmerkelsene deles ut 5. februar i 2021.

Plattformarbeid kan ses på som en case for hvordan viktige sider ved arbeidslivet kan være i endring. Som en del av det pågående prosjektet Nordic Future of Work, utforsker denne rapporten utviklingen av plattformarbeid i Norden så vel som de mest sentrale bekymringene ved denne måten å organisere arbeidet.

Rapporten knytter dette også til øvrige forskningstema som utforskes i prosjektet, som digitalisering, nye former for sysselsetting og de juridiske og regulatoriske utfordringene som arbeidslivets parter, regjeringer og nordiske arbeidsmarkedsmodeller står overfor i dag.

Det fellesnordiske prosjektet er ledet av Fafo på oppdrag fra Nordisk Ministerråd

En utvidet og oppdatert artikkel i Nordic Future of Work-prosjektet analyserer spørsmålet om yrkesstrukturen i de nordiske arbeidsmarkedene endrer seg i retning av oppgradering eller polarisering. Basert på data fra 2000 til 2015 viser resultatene klare tendenser til polarisering i Danmark, spesielt etter 2008-krisen, mens «oppgradering» er den dominerende tendensen i Norge de siste årene. Tendensene i Finland og Sverige ligger mellom disse to landene. I Sverige finnes det klar oppgradering i offentlig sektor og i produksjon av varige varer– mens beskjedne tegn på polarisering finnes i privat sektor som helhet.

Ved å studere yrkesendringene mer detaljert, finner forskerne noen bevis som tyder på at teknologisk endring er en primær kilde til endring, men også indikasjoner på at politiske og økonomiske faktorer bør tas i betraktning for å forstå endringer i det nordiske yrkeslivet.