Nyheter

«Plattformarbeid» beskriver jobbing organisert via digitale plattformer, der disse fungerer som mellomledd mellom kunder og de som utfører arbeidet. Plattformarbeiderne er ofte klassifisert som selvstendig næringsdrivende og får betaling etter hvor mange oppdrag de utfører. Lønns- og arbeidsvilkårene styres i stor grad av plattformens algoritmer.

En ny rapport fra det Fafo-ledede prosjektet Nordic Future of Work har utforsket utviklingen av slikt arbeid i Norden. På dette seminaret presenterte vi rapporten, og så funnene i lys av koronakrisa. Vil økonomisk nedtur og økt arbeidsledighet gi arbeidsformen en sterkere posisjon?

Ved hjelp av detaljert innsikt fra personer med førstehånds erfaring med å drive forskning i områder preget av krig og konflikt, gir en ny håndbok viktig praktisk veiledning for forskere og studenter som tar fatt på feltarbeid i «voldelige, undertrykkende og lukkede kontekster».

Ingunn Bjørkhaug har skrevet et kapittel om «Sexual exploitation, rape and abuse as a narrative and a strategy».  Her reflekterer hun over en rekke etiske utfordringer innen forskning på flyktninger, og dilemmaene som kan oppstå når man presenteres for historier om lidelse, seksuell vold og overgrep – uten å kunne være til umiddelbar hjelp for personer med desperate behov. Hun diskuterer hvordan forskerens rolle ikke bør være å være bistandsarbeider, men å produsere god forskningsbasert kunnskap som kan påvirke den politikken som involverer flyktningenes liv.

I en artikkel om hvordan LO, NHO og staten har samarbeidet under tidligere kriser, har Frifagbevegelse snakket med Kristine Nergaard. Hun viser innledningsvis til hvordan ulike ordninger mellom partene, som Kontaktutvalget og Teknisk Beregningsutvalg (TBU), har bidratt til skape et system for å regulere konflikter.

– Dette gjør ikke at motsetninger oppheves. Modellen bygger på sterke organisasjoner som alle har makt, nettopp derfor må de samarbeide. Vi finner en måte å løse konflikter på. Dette intensiveres når vi – som et lite land med åpen økonomi – er i trøbbel, sier han.

Samarbeidet har gjort at man har klart å finne balanserte løsninger der alle må gi og ta. Krisene har krevd ulike tiltak og dosering, men felles er at trepartssmodellen har fungert, og at man har funnet løsninger uten for mye konflikt, understreker hun.

En ny rapport har gransket hvordan 2011-innføringen av allmenngjøring av tariffavtaler har påvirket lønnsbetingelsene til landets renholdere. Forskerne finner blant annet at lønna har blitt mer lik på tvers av yrket: De med lavest lønn har klatret, mens de med høyere lønn har stått mer på stedet hvil – også på tvers av sektorer.

På seminaret møttes forskere og representanter for fagforeninger til framlegg av rapportens funn og debatt om lønnspolitikken overfor landets renholdere.

Rapporten gransker følgene som allmenngjøringen av renholdsoverenskomsten i 2011 har hatt på renholderes lønn.

Forskerne Bård Jordfald og Elin Svarstad finner at allmenngjøringen bidro til sterk lønnsvekst for renholderne i privat sektor som trengte det mest. For de lavest lønte økte lønna med nesten 40 prosent fra 2011 og fram til 2016. Ulempene med å være utenlandskfødt, kvinne eller å jobbe i deltidsstilling ble betydelig redusert. For de øvrige i renholdsbransjen ble derimot lønnsveksten bremset. I sum har allmenngjøringen bidratt til en lavere snittlønn.

I offentlig sektor har utviklingen vært mer blandet.

I 2016 innførte regjeringen fraværsgrensen i videregående opplæring. Hovedmål: Elevens nærvær skulle øke og frafallet reduseres. I denne sluttrapporten, basert på nye data og to foregående delrapporter, ser vi på hvordan skolene, lærerne og elevene har praktisert fraværsgrensen, samt ordningens resultater.

Tre funn peker seg ut: at det har vært en betydelig reduksjon i både time- og dagsfraværet, at ordningen tross innledende motstand har blitt normalisert, men at den også har ført til besvær for rektorer, lærere og fastleger, samt stress for elever. Særlig utfordrende er fraværsgrensen for elever som ikke har redusert fraværet tilstrekkelig og dermed ikke får vurdering i flere fag, noe som og vanskeliggjør fullføring av videregående opplæring.