Nyheter

Nyheter

I 2016 innførte regjeringen fraværsgrensen i videregående opplæring. Hovedmål: Elevens nærvær skulle øke og frafallet reduseres. I denne sluttrapporten, basert på nye data og to foregående delrapporter, ser vi på hvordan skolene, lærerne og elevene har praktisert fraværsgrensen, samt ordningens resultater.

Tre funn peker seg ut: at det har vært en betydelig reduksjon i både time- og dagsfraværet, at ordningen tross innledende motstand har blitt normalisert, men at den også har ført til besvær for rektorer, lærere og fastleger, samt stress for elever. Særlig utfordrende er fraværsgrensen for elever som ikke har redusert fraværet tilstrekkelig og dermed ikke får vurdering i flere fag, noe som og vanskeliggjør fullføring av videregående opplæring.

Pilene for arbeidsledighet, uføretrygd og utenforskap preker oppover for unge nordmenn under 30 år. Koronakrisa gjør at gruppen vokser enda mer. Det haster med tiltak, forteller Fafo-forsker Anne Hege Strand, som gjest i Frifagbevegelses podcast «Rørsla».

Den internasjonale solidariteten står fortsatt sterkt blant nordmenn, også i en utfordrende og vanskelig tid for mange, viser en ny undersøkelse i regi av Fafo. Det manes til «global dugnad» og flertallet i den norske befolkningen er med på laget, påpeker Kristin Dalen i en kronikk om funnene.

I motsetning til tidligere undersøkelser, finner Fafo like fullt at de yngste (de under 30) ikke lenger er de mest positive til bistand. Usikkerhet for egen fremtid kan være en medvirkende årsak.

Hvordan kan vi bruke et av de kraftigste verktøyene for forandring i samfunnet til mer enn lønn, pensjon og arbeidstid? Hvordan få klima og miljø inn i tariffavtalene i Norge? Den nye boka «Grønne tariffavtaler» utforsker dette temaet. Mandag lanserte medredaktør Inger Marie Hagen og Handel og Kontor boka på et eget seminar. Sendingen kan du se i opptak.

Fafo og ILO har gjennomført en studie av virkningene covid-19-pandemien har hatt på sårbare arbeidere i Libanon.

Landet opplevde allerede på forhånd alvorlige økonomiske, økonomiske og politiske utfordringer. Flertallet av de sårbare arbeiderne var ansatt uten skriftlige kontrakter, og manglet trygde- og/eller helsedekning. Pandemien skapte dermed enda en utfordring for gruppen, og da særlig for syriske flyktninger. 60 prosent av syrere og 39 prosent av libanesiske arbeidere har mistet jobben siden utbruddet av pandemien.

For å følge situasjonen videre, vil denne studien bli supplert med nye undersøkelser i månedene som kommer.

En ny artikkel av Silje Andresen ser på hvilken betydningen læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsmessige vurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle.

Et av skolens formål er å fremme kritisk tenkning, demokrati og likestilling – gjerne gjennom åpen diskusjon og debatt i klasserommet. Andresens studium finner at lærere i mindre grad enn ønsket tar opp mulig kontroversielle temaer i undervisningen. Ikke fordi temaene i seg selv kan skape konflikt, men fordi diskusjonen forutsetter at lærerne opplever at de har kontroll. Støy og uro, mangel på tid og relasjonen til ulike elevgrupper er faktorer som begrenser denne type undervisning. Arbeid med fagstoff som dekker fagets kompetansemål får derimot ofte forrang, fordi det er det elevene prøves i til eksamen.

Artikkelen bygger på klasseromsobservasjon i fagene samfunnsfag og i religion og etikk ved to videregående skoler i Oslo, samt intervjuer med 16 lærere.

<<  4 5 6 7 8 [910 11 12 13  >>